Det som nå foregår mellom Ap, SV, Rødt, MDG – og Senterpartiet – er ikke et nasjonalt budsjettoppgjør. Det er et politisk ekkokammer der storbyene forhandler med seg selv, mens resten av landet står igjen som statist. Hele prosessen avslører en ubehagelig sannhet: Forhandlingene er formet av en virkelighet som bare gjelder for noen få hundre tusen mennesker i og rundt de største byene.
Når MDG krever billigere månedskort, når SV vil styrke kollektivtilbudet, når Rødt vil gjøre det rimeligere å reise – og når Ap forsøker å balansere dette – handler det om politikk som forutsetter at kollektivtransport finnes. Det gjør den ikke i store deler av landet.
Det mest alvorlige er likevel at Senterpartiet, partiet som skulle være distrikts-Norges garantist, sitter i dette sirkuset uten å sette foten ned.
Fakta: Norge er ikke et kollektivland
Tallene er klare:
- Ifølge SSB bor over 1,2 millioner nordmenn i kommuner uten daglig togtilbud.
- Over 40 prosent av landets kommuner har ikke et fungerende bussystem med avganger som gjør det mulig å pendle til arbeid.
- I flere distriktskommuner går bussen 1–2 ganger om dagen, ofte ikke i det hele tatt i helgene.
- Statnett og NVE peker på at avstandene i Norge gjør bilbruk til en strukturell nødvendighet, ikke et valg.
- I Oslo går T‑banen hvert 3.–5. minutt i rushtiden. I store deler av landet går det ingen kollektivtransport i det hele tatt.
Når politikerne snakker om «grønn omstilling» og «kollektivsatsing», snakker de i praksis om Oslo, Bergen og Trondheim. Resten av landet er ikke med i regnestykket.
Et budsjett for byene – ikke for Norge
MDG vil gjøre det billigere å la bilen stå.
SV vil gjøre det billigere å ta bussen.
Rødt vil gjøre det billigere for alle å reise kollektivt.
Ap forsøker å balansere mellom disse kravene.
Og Senterpartiet?
De sitter ved bordet og nikker – mens distriktene ser på i vantro.
For hva hjelper det at Oslo får billigere månedskort?
Hva hjelper det at Bergen får flere avganger?
Hva hjelper det at Trondheim får nye kollektivtiltak?
Ingenting, når store deler av Norge ikke ser verken buss eller tog.
Dette er ikke politikk for landet. Dette er politikk for byene.
Senterpartiets fravær er det mest alvorlige
Det er én ting at storbypartiene forhandler som storbypartier. Det er deres natur.
Men når Senterpartiet – partiet som skulle være distrikts-Norges stemme – lar seg absorbere inn i denne logikken, da er det ikke bare en politisk glipp. Det er en systemsvikt.
SP skulle være motvekten.
SP skulle være korrektivet.
SP skulle være garantisten for at Norge ikke ble styrt som Oslo kommune.
I stedet sitter de i forhandlinger som om distriktene er et bilag, ikke en del av landet.
Fakta: Distriktene taper på dagens prioriteringer
- Statens vegvesen anslår et vedlikeholdsetterslep på fylkesveier på over 100 milliarder kroner.
- Flere fylker melder om kutt i fergeruter, som i praksis kutter arbeidsmarkedet for hele lokalsamfunn.
- I Nord-Norge er det kommuner der nærmeste fødestue ligger 3–6 timer unna.
- I Innlandet og Trøndelag er det kommuner der nærmeste buss går før kl. 08 og etter kl. 15 – og ikke i helgene.
- I Vestland og Møre og Romsdal er det kommuner der tog aldri har vært et alternativ.
Dette er ikke særtilfeller. Dette er normalen.
Likevel sitter Stortinget og forhandler som om hele landet har tilgang til T‑bane.
Et Storting som glemmer hvem det representerer
Det er på tide å stille det ubehagelige spørsmålet:
Er Stortinget i ferd med å bli et organ for storbyene – mens bygdene reduseres til et budsjettmessig ettertanke?
Forhandlingene slik de nå foregår, tyder på nettopp det.
Når hele den politiske energien går til å diskutere pris på månedskort, mens distriktene roper etter veier, beredskap, arbeidsplasser og grunnleggende tjenester, da er det ikke bare dårlig politikk. Det er et demokratisk faresignal.
Norge kan ikke styres fra en T‑bane
Norge er ikke Oslo.
Norge er ikke et kollektivfelt.
Norge er ikke en bypolitisk fantasiverden der alle kan ta bussen hvis bare billetten blir billig nok.
Norge er et land av avstander, vær, topografi og bosetting som gjør bilen til en nødvendighet – ikke et klimaproblem som kan reguleres bort med billigere månedskort.
Når Stortinget forhandler som om dette ikke gjelder, er det ikke distriktene som har mistet kontakten med politikken. Det er politikken som har mistet kontakten med landet.
Kilder
- SSB: Kollektivtilbud etter kommune, 2023
- Statens vegvesen: Vedlikeholdsetterslep fylkesveier, 2024
- NVE: Energi- og transportanalyse, 2023
- Statnett: Langsiktig markedsanalyse, 2024
- Fylkeskommunale kollektivplaner (Innlandet, Nordland, Vestland, Trøndelag)