USA opplever lørdag en av de største protestbølgene i nyere tid. Millioner av demonstranter samles i det som omtales som «No Kings»-aksjoner rettet mot president Donald Trump og hans administrasjon. Over 3200 arrangementer er meldt inn, og ifølge arrangørene finner det sted markeringer i samtlige delstater. De største demonstrasjonene skjer i byer som New York, Los Angeles, Washington D.C. og Minneapolis–St. Paul-området.
Men det er ikke bare storbyene som avgjør.
– Det avgjørende er hvor folk møter opp, ikke bare hvor mange, sier en av initiativtakerne bak bevegelsen, Leah Greenberg, ifølge NTB.

Sprer seg til republikanske områder
Det som skiller årets protester fra tidligere runder, er bredden. Demonstrasjonene har i større grad fått fotfeste i mindre byer og i republikansk styrte delstater.
Ifølge TV 2s USA-kommentator Eirik Bergesen kan det være avgjørende.
– Hvis rundt 3,5 prosent av befolkningen deltar i ikkevoldelige protester, kan det gi reell politisk effekt, sier han, og trekker paralleller til Tea Party-bevegelsen etter finanskrisen.
I Minnesota er det varslet et større arrangement med profiler som Bernie Sanders, Bruce Springsteen og Jane Fonda.
– Kan påvirke mellomvalget
Valgforsker Tore Wig mener mobiliseringen kan få direkte politiske konsekvenser.
– Dette bidrar til å bygge motstand mot Trump-administrasjonen. Slike bevegelser kan påvirke valgdeltakelsen og dermed utfallet av mellomvalget, sier han.
Han viser samtidig til forskning som antyder en utvikling i mer autoritær retning i USA – en vurdering som også ligger til grunn for demonstrantenes budskap.

Kraftig politisk motreaksjon
Republikanske politikere har slått hardt tilbake og omtalt protestene som «antiamerikanske». Samtidig har Det hvite hus tidligere avvist demonstrantene som lite representative for befolkningen.
President Donald Trump har også svart med å bagatellisere protestene, og har i sosiale medier gjort narr av «No Kings»-bevegelsen.

Tredje runde med masseprotester
Lørdagens demonstrasjoner er tredje gang «No Kings»-bevegelsen mobiliserer på nasjonalt nivå. Slagordet spiller på prinsippet om at ingen – heller ikke presidenten – står over loven. Bak mobiliseringen står blant annet organisasjonen Indivisible, samt fagforeninger og borgerrettsgrupper.
Denne gangen er ambisjonen høyere enn før.
Arrangørene mener selv dette kan bli den største ikkevoldelige protesten i USAs historie.

Spørsmålet er ikke lenger bare hvor mange som møter opp – men hva det utløser i amerikansk politikk.