Mens Norsk Kjernekraft mener etablerte energiaktører blokkerer for ny stabil kraft for å beskytte egne inntekter, svarer NVE med å kalle teknologien umoden. Samtidig viser forskning at kjernekraft kan true verdiene i norske vannmagasiner.
Kjernekraftdebatten i Norge har i tiår vært preget av spørsmål om strålingsfare og avfall. Men ifølge Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, er det faglige spørsmålet om sikkerhet i realiteten avklart av internasjonale fagmiljøer som IPCC og EU.
Han mener den virkelige striden nå står om økonomiske maktstrukturer og hvem som skal kontrollere det norske kraftmarkedet i fremtiden.
"Det som blir problematisk, er dersom denne egeninteressen pakkes inn som om det utelukkende handler om «samfunnsøkonomi» eller «nasjonens beste»."
— Jonny Hesthammer, Norsk Kjernekraft

– Hvis kjernekraft påvirker lønnsomheten til etablerte aktører, er det forståelig at de er skeptiske. Det er en rasjonell forretningsmessig posisjon. Men da bør debatten også være ærlig om hva den faktisk handler om, sier Hesthammer til Riksnytt.
Forskningsstøtte: Vannkraftens inntekter kan falle
Hesthammers påstand om at kjernekraft utfordrer de etablerte aktørenes økonomi, vinner støtte hos uavhengige fagmiljøer. Forskningssenteret NTRANS har i sine analyser pekt på at introduksjon av kjernekraft i det norske systemet vil kunne redusere den såkalte «vannverdien».
Siden kjernekraft leverer stabil strøm uavhengig av vær, vil det kunne presse ned kraftprisene i de periodene hvor vannkraftprodusentene ellers ville fått høyest betalt for sitt vann. For selskaper som Statkraft betyr dette potensielt lavere marginer og reduserte utbytter til statskassen.
Vurderer du varmepumpe? Vi hjelper deg i Trøndelag. Ta kontakt for en trivelig prat i dag.
NVE: – Svært usikker tidshorisont
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) deler ikke Hesthammers bilde av at veien ligger åpen dersom man bare ser bort fra økonomisk egeninteresse. I sine langsiktige markedsanalyser frem mot 2050 har NVE valgt å utelate kjernekraft fullstendig.
– Tidshorisonten for når eventuell kjernekraft vil kunne være på plass i Norge er svært usikker, sier Magnus Buvik, fungerende seksjonssjef i NVE, til Riksnytt.no.
Buvik understreker at skillet mellom dagens teknologi og det Norsk Kjernekraft planlegger er vesentlig:
"Små modulære kjernekraftreaktorer (SMR) blir trukket fram som et alternativ til konvensjonelle kjernekraftreaktorer. Dette er en teknologi som testes ut i ulike deler av verden, men som fortsatt anses som umoden."
— Magnus Buvik, NVE
Statkraft i maktens sentrum
Et av de mest betente punktene i saken er Kjernekraftutvalget, som skal levere sin rapport i april. Hesthammer retter skarp kritikk mot utvalgets sammensetning, og viser til at sentrale personer i utvalget også har styreverv i Statkraft.
Statkraft har i sitt offisielle høringsinnspill til utvalget vært negative til kjernekraft, med henvisning til høye systemkostnader og behov for omfattende nettutbygging.
Statkraft: – Norge har en unik fordel
Statkraft avviser at deres høringsinnspill handler om å blokkere konkurranse. Andreas Tinglum, leder for mediekontakt i Statkraft Norge, peker på at deres vurderinger handler om systemkostnader og Norges spesielle energimiks.
– Norge har halvparten av Europas magasinerte vannkraft og skiller seg dermed fra alle andre land fordi vi med dette får stabil energiforsyning til en langt lavere kostnad, sier Tinglum til Riksnytt.no.
Han understreker at Statkraft ser kjernekraft som en viktig del av det europeiske systemet, men at de økonomiske forutsetningene må ligge til rette.
– Vi mener Norge bør vurdere kjernekraft når kostnadsbildet ligger til rette for det. Høringer er en viktig del av gode prosesser der alle syn skal komme tydelig frem. Så er det opp til utvalget og senere politikerne å gjøre de faktiske vurderingene, avslutter Tinglum.
Vil ta risikoen selv
NVE argumenterer med at kjernekraft i Europa generelt har krevd enorme statlige garantier. Hesthammer fastholder imidlertid at deres modell baserer seg på lokal industri og private investeringer – helt uten bruk av subsidier.
– Vi tar risikoen selv. Da er det legitimt å stille spørsmål ved hvorfor enkelte aktører arbeider så aktivt mot at private investorer får lov til å prøve, avslutter Hesthammer.


