Frontfaget kan gi bedre kjøpekraft for mange arbeidstakere. Samtidig står pensjonister, uføre og andre utenfor tariffsystemet.
Årets frontfagsoppgjør mellom Fellesforbundet i LO og Norsk Industri i NHO kan gi reallønnsvekst – altså at lønningene øker mer enn prisene. Prognoser fra både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank har pekt mot moderat prisvekst og høyere lønnsvekst, noe som gir rom for økt kjøpekraft for yrkesaktive.
Samtidig reiser oppgjøret et strukturelt spørsmål: Hvem omfattes av lønnsveksten – og hvem gjør ikke det?
Dette forhandles om
Fellesforbundet har vedtatt krav som blant annet omfatter:
Økt kjøpekraft
Krav om kronetillegg, som prosentvis gir mest til dem med lavest lønn.
Ekstra tillegg for grupper med svak lønnsutvikling
Sektorer som har hatt svakere utvikling enn andre kan få særskilte løft.
Sosiale bestemmelser
- Rett til lønnet permisjon for å følge barn under 12 år til lege, helsestasjon eller tannlege
- Krav om at arbeidsgiver forskutterer sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger, med refusjon fra NAV i etterkant
Ifølge Fellesforbundet er forskuttering ment å beskytte arbeidstakere mot økonomiske problemer når NAV-utbetalinger tar tid.
NHOs posisjon
Norsk Industri har signalisert at partene vil være uenige om nivået på lønnsveksten. Samtidig åpnes det for at prognosene kan gi rom for reallønnsvekst innenfor en ansvarlig ramme. Frontfagsmodellen bygger på at konkurranseutsatt industri setter normen for resten av oppgjørene i offentlig og privat sektor.
Hva betyr reallønnsvekst i praksis?
Reallønnsvekst betyr at lønningene øker mer enn prisene på varer og tjenester. Hvis lønnsveksten blir rundt fire prosent og prisveksten rundt to–to og en halv prosent, øker kjøpekraften for dem med lønnsinntekt.
Dette gjelder først og fremst:
- Ansatte med tariffavtale
- Fast ansatte i virksomheter som omfattes av oppgjøret
- Yrkesaktive som følger rammen frontfaget setter
Grupper utenfor tariffbordet
Frontfagsoppgjøret omfatter ikke alle husholdninger. Flere grupper får inntektene sine regulert på andre måter:
Pensjonister
Pensjoner reguleres politisk, gjennom regler som tar hensyn til pris- og lønnsutvikling. Reguleringen skjer ikke ved tariffbordet. Når lønningene øker mer enn reguleringen, kan forskjellen mellom yrkesaktive og pensjonister øke relativt.
Uføre og mottakere av trygd
Uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp justeres gjennom offentlige vedtak. Disse ordningene påvirkes av prisutviklingen, men følger ikke automatisk lønnsveksten i arbeidslivet.
Personer uten fast tilknytning til arbeidslivet
Midlertidige arbeidstakere uten tariffavtale, deltidsansatte utenfor organiserte områder og langtidsledige omfattes i mindre grad av rammene som settes i frontfaget.
Frontfagsmodellen og fordelingsvirkninger
Frontfagsmodellen er utviklet for å sikre konkurranseevne og stabil lønnsutvikling. Den regulerer forholdet mellom lønn og lønnsomhet i næringslivet, ikke direkte inntektsfordelingen mellom arbeidstakere og personer utenfor arbeidslivet.
Når lønnsveksten blir høy i et år med lavere prisvekst, kan forskjellen i kjøpekraftutvikling mellom yrkesaktive og personer på faste ytelser bli mer synlig. Dette er et spørsmål som ligger utenfor tariffsystemet, men som påvirkes av resultatet der.
Veien videre
Frontfagsforhandlingene starter i mars. Utfallet vil legge rammen for oppgjørene i stat, kommune og øvrige sektorer senere på våren. Parallelt fastsettes reguleringen av pensjoner og trygdeytelser gjennom politiske prosesser.
Kilder
- Uttalelser fra Fellesforbundet og Norsk Industri i forbindelse med årets oppgjør
- Offentlige prognoser fra SSB og Norges Bank om pris- og lønnsvekst
- Regelverk for pensjons- og trygderegulering

