Kryptovaluta har i løpet av få år gått fra å være et nisje-fenomen til å bli en vanlig del av den private økonomien for mange. Enten du har kjøpt bitcoin, ethereum eller har fått krypto gjennom staking eller mining, vil du måtte forholde deg til norsk skattelovgivning. Det er et vanlig misforstått punkt at «kryptovaluta ikke er skattbar før du tar ut pengene». Det stemmer delvis, men skattemessige regler er mer nyanserte og krever oversikt og korrekt rapportering.

Hva regnes som skattepliktig?

Rent skattemessig betraktes kryptovaluta i Norge som virtuelle eiendeler, det vil si formuesobjekter som skal behandles på lik linje med andre eiendeler. Det betyr at:

  • Hvis du selger kryptovaluta med gevinst, gjelder det som skattepliktig inntekt.
  • Hvis du selger med tap, kan du få fradrag for tapet.
  • Hvis du bytter én kryptovaluta mot en annen, regnes dette også som realisasjon og det må beregnes gevinst eller tap.
  • Hvis du mottar kryptovaluta som belønning, for eksempel ved staking eller mining, skal det regnes som inntekt på tidspunktet du mottar den.
  • Kryptovaluta du fortsatt har ved årsskiftet inngår som en del av din formue og skal oppgis med markedsverdi.


Hvordan beregnes gevinst og tap?

Kjernen i skattegrunnlaget er å finne gevinst eller tap. Dette gjøres ved å se på forskjellen mellom hva du betalte for kryptovalutaen – den såkalte inngangsverdien – og hva du mottar når den realiseres – den såkalte utgangsverdien.

  • Inngangsverdi er summen du betalte for kryptovalutaen, regnet i norske kroner på kjøpstidspunktet. Dette inkluderer også transaksjonskostnader, som børsgebyrer og nettverksavgifter.
  • Utgangsverdi er hva du mottar når du selger, bytter eller bruker kryptovalutaen, også omregnet til norske kroner på tidspunktet for transaksjonen. Etter transaksjonskostnader er trukket fra.
  • Gevinst/tap = Utgangsverdi – Inngangsverdi.

For eksempel: Hvis du kjøpte en bestemt mengde krypto for 50 000 kr og senere solgte den for 70 000 kr etter alle gebyrer, er din skattepliktige gevinst 20 000 kr. Tilsvarende, hvis salget ga 40 000 kr, er du i et tapsområde som kan gi fradrag. Denne differansen er det som beskattes (eller gir fradrag). Det er altså ikke hele summen du solgte for, men forskjellen fra salgssummen til kjøpssummen. Dersom du solgte for 10.000 kr mer enn du kjøpte for (samme beholdning), så har du en skattemessig gevinst på 10.000 kr. Dersom du byttet dette inn i en annen coin, så er det også det samme. En skattemessig realisering som må beregnes skatt for. Du skal altså regne hvor mye det er verdt i NOK, det du fikk for beholdningen. Man sammenlikner alltid NOK mot NOK. 

Hva med formue?

I tillegg til gevinst eller tap på transaksjoner skal du rapportere formuen din ved årsskiftet. Det betyr at hvis du sitter med kryptovaluta også etter 31. desember, skal denne verdien tas med i skattemeldingen med markedsverdi per den datoen. Dette er en separat post fra gevinst/tap, og den brukes til beregning av formuesskatt. Man kan se på formueskatt som balansesiden av regnskapet, mens resten av skattemeldingen er resultatsiden. De fleste har ikke formueskatt å bekymre seg over, men de som er i den situasjonen at de netto eier mer enn 1.7 M i kapital, etter gjeld er trukket fra, må forholde seg til slike nettoberegninger. For de andre, holder det å opplyse om formue man har. Man skal også opplyse om kryptoformue. Man skal opplyse om antall mynter av hver type og deres markedsverdi i NOK pr 31.12 (mye likt, det bedrifter skal gjøre i sitt årsregnskap).

Hvorfor er dette viktig?

Mange tror at skatt først kommer når de har tatt ut gevinsten i penger, men skattemyndighetene ser bredere. Alle realisasjonshendelser – for eksempel bytte mellom kryptovalutaer eller bruk av krypto til betaling – er skattemessige hendelser som må vurderes for gevinst/tap. Hvis disse ikke rapporteres, risikerer du:

  • krav om etterbetaling,
  • tilleggsskatt for unnlatt opplysning,
  • kontrolltiltak fra skattemyndighetene.

Riktig behandling handler ikke om «å betale mer skatt», men om å følge regelverket nøyaktig, unngå unødvendige straffer og sikre at regnskapet ditt er korrekt, dersom du er bedrift. 

Hvordan gjør du beregningene i praksis?

Det kan være krevende å finne korrekt inngangsverdi på tusenvis av transaksjoner, hente historiske valutakurser, og avgjøre hvilke hendelser som utløser realisasjon. Hver transaksjon må kunne dokumenteres med dato, volum, pris og kostnader. Uten dette er det vanskelig å være sikker på at tallene du legger inn i skattemeldingen er riktige.

Dette er grunnen til at stadig flere bruker dedikerte verktøy for å automatisere og kvalitetssikre beregningene.

Det finnes hjelp å få fra fagsystemer

For dem som ønsker å unngå tidkrevende manuelt arbeid, finnes det hjelp. Økonom Agnor Pettersen har utviklet et system, DataTax, som importerer transaksjoner fra børser og wallets, normaliserer data, beregner gevinst, tap, formue og inntekt, og klargjør alt du trenger for å levere korrekt skattemelding for kryptovaluta. Dette gir deg trygghet for at beregningene er faglig solide og i tråd med gjeldende regler. Uten systemer, så må man selv manuelt regne hva verdien av hver ulike transaksjon er, til norske kroner på tidspunktet handelen skjedde.