Miljødirektoratet trekker fram en kjøttavgift på 50 prosent som ett av flere mulige tiltak for å redusere klimautslippene.

Forslaget er ikke vedtatt, men brukes som et regneeksempel i vurderingen av framtidige virkemidler.
Konsekvensene kan imidlertid bli svært konkrete for norske husholdninger.

Riksnytts gjennomgang av priser i Menys nettbutikk viser følgende utslag dersom en kjøttavgift på 50 prosent legges direkte på dagens prisnivå:
Gilde kjøttdeig: ca. 80 kroner i dag → 120 kroner med 50 % økning
Karbonadedeig: ca. 95 kroner i dag → 143 kroner med 50 % økning

En slik prisøkning innebærer at én enkel middag med kjøttdeig som hovedingrediens kan få en betydelig høyere kostnad enn i dag – særlig for barnefamilier som allerede opplever press på økonomien.

En stortingsrepresentant som har brukt priseksemplene for å illustrere effekten, advarer mot fordelingsvirkningene:
– Når en pakke karbonadedeig kan koste opp mot 143 kroner, vil vanlige familier rammes hardt.

Dette kommer på toppen av et allerede skyhøyt prisnivå på blant annet matvarer og strøm.

En kjøttavgift er et klassisk økonomisk virkemiddel: høyere pris skal redusere etterspørselen. Tanken er at redusert kjøttforbruk kan bidra til lavere klimagassutslipp fra landbruket.

Spørsmålet er imidlertid hvor elastisk etterspørselen faktisk er. For mange husholdninger er kjøttdeig en basisvare – brukt i alt fra taco og kjøttkaker til pasta og gryteretter. Dersom forbruket ikke reduseres tilsvarende prisøkningen, vil avgiften først og fremst fungere som en inntektsomfordeling fra forbruker til stat.

Matvarer har en regressiv effekt i budsjettet: lavinntektsfamilier bruker en større andel av inntekten på mat enn høyinntektsfamilier. En flat prosentvis avgift rammer derfor sosialt skjevt. Kombinert med høy strømpris, renteøkninger og generell prisvekst, kan en kjøttavgift bli politisk betent.

Det er viktig å understreke at en 50 prosent kjøttavgift per i dag kun er omtalt som et mulig tiltak i en større verktøykasse for klimapolitikken. Eventuelle forslag må gjennom politisk behandling i Stortinget.
Likevel viser regnestykket én ting tydelig: Klimapolitikk på matbordet merkes umiddelbart.
Spørsmålet er ikke bare om utslippene skal ned – men hvem som skal betale prisen.