Hvert år dør 1000 nordmenn av tykktarmskreft. Nå mener danske forskere at de har funnet en mulig medvirkende årsak skjult inne i en helt vanlig bakterie. Men er det løsningen på gåten, eller bare en ny brikke i et komplekst puslespill.
ODENSE/OSLO: I et laboratorium ved Syddansk Universitet (SDU) i Odense har forskere brukt år på å studere det som foregår i det skjulte i menneskekroppen. De jakter på det de kaller «røyken» bak tykktarmskreft.
Studien er ledet av prosjektleder og overlege Ulrik Stenz Justesen, som har vært hovedansvarlig for utformingen av prosjektet og innsamlingen av de opprinnelige bakteriene. Molekylærbiolog Flemming Damgaard, som er en del av forskerteamet, forklarer viktigheten av funnet:
– Vi vet at 80 prosent av risikoen for denne kreftformen skyldes miljøfaktorer, ikke arv. Det er som med lungekreft og røyking. Når det gjelder tykktarmskreft, vet vi bare ikke hva røykingen er, sier Damgaard til Riksnytt.no.
Nå mener Justesen, Damgaard og deres team å ha identifisert en mistenkt: Bakteriofager – virus som infiserer bakterier – som lever inne i den utbredte tarmbakterien Bacteroides fragilis.
Den usynlige passasjeren
Oppdagelsen, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Communications Medicine, baserer seg på data fra nesten 900 personer fra flere land. Forskerne fant at disse virusene opptrådte oftere hos kreftpasienter enn hos friske kontrollpersoner.
Men selv om koblingen er statistisk tydelig, er forskerne forsiktige med å slå fast at de har funnet selve årsaken.
– Vi vet ennå ikke om virusene faktisk forandrer bakterien slik at den skaper kreft. Foreløpig kan vi bare si med sikkerhet at det er en sammenheng (korrelasjon), ikke at det er bevist kausalitet, forklarer Damgaard.
Han beskriver det som en «cocktail» av faktorer. Det er sannsynligvis ikke ett virus alene, men et samspill mellom flere ulike bakterier, inkludert visse typer E. coli, som utgjør den største risikoen.
Norsk ekspert: – Ingen enkel løsning i seg selv
Ved Universitetet i Oslo følger forsker Ekaterina Avershina nøye med på de danske resultatene. Hun bekrefter at studien er solid, men understreker at funnet må tolkes med varsomhet.
– For å kunne kalle noe en løsning på kreftgåten, må vi forstå den biologiske mekanismen bak, og det gjør vi ikke ennå, sier Avershina til Riksnytt.no.
Hun påpeker et klassisk vitenskapelig dilemma om hva som kommer først: Er det virusene som bidrar til kreftutvikling, eller er det kreften som endrer miljøet i tarmen slik at virusene trives bedre?
Avershina tilhører forskningsgruppen ved Universitetet i Oslo ledet av Trine B. Rounge, som har analysert mikrobiomdata fra over 1000 nordmenn. Hun presiserer at de i sin norske kohort har funnet bakterien B. fragilis hos omtrent 50 prosent av deltakerne. Funnet av disse spesifikke virusene hos 30 prosent av friske mennesker er derimot tall rapportert av de danske forskerne i deres studie, og ikke fra de norske analysene.
Kan styrke norsk screening
Til tross for de ubesvarte spørsmålene, kan funnet få betydning for fremtidens diagnostikk. I dag baserer det norske screeningprogrammet seg på FIT-tester, som leter etter usynlig blod i avføringen.
– Dagens test oppdager rundt 75 prosent av krefttilfellene, men den kan overse en betydelig andel av forstadiene, forklarer Avershina.
Hun toner imidlertid ned forventningene om at disse virusene alene vil revolusjonere diagnostikken.
– Det er lite sannsynlig at disse virusene alene vil kunne forbedre diagnostikken. Derimot kan slike virus, sammen med andre mikrobielle signaturer, potensielt bidra til å oppdage flere tilfeller. Funnene peker altså på verdien av å inkludere mikrobielle signaturer i fremtidige screeningstrategier, sier hun.
Håp om forebygging
Det danske forskerteamet jobber nå videre for å finne mer konkrete svar, og forventer viktige resultater allerede i løpet av 2026.
Dersom det kan bevises at virusene faktisk er en medvirkende årsak til kreft, åpner det for nye forebyggende strategier.
– Det åpner muligheten for forebyggende tiltak, som for eksempel vaksiner eller behandling med antistoffer som eliminerer de infiserte bakteriene før kreften får utvikle seg, sier Damgaard.
Inntil videre forblir virusene i tarmen en interessant brikke i en av medisinens største utfordringer.
- Kildehenvisning: Studien "Bacteriophages of Bacteroides fragilis are associated with colorectal cancer" publisert i Communications Medicine (2026).