Av Riksnytt | Politikk
Island tar nå et historisk steg som kan få direkte konsekvenser også for Norge. Den islandske regjeringen har varslet at landet i løpet av de kommende månedene vil holde en folkeavstemning om å gjenoppta forhandlinger om EU-medlemskap.
Beslutningen kommer etter økende økonomisk uro, geopolitisk spenning i nordområdene og et tydelig skifte i europeisk sikkerhetspolitikk.
– Vi vil forberede en folkeavstemning om mulig gjenåpning av EU-forhandlingene, sa statsminister Kristrún Frostadóttir under et møte i Polen denne uken.
Ifølge ABC News
Island avbrøt EU-forhandlingene i 2013 etter sterk intern motstand — særlig knyttet til fiskeripolitikk og suverenitet over naturressurser. Nå er spørsmålet tilbake. Og Norge følger nøye med.
Geopolitikk og økonomi driver EU-debatten. Internasjonale kommentatorer peker på flere årsaker til kursendringen.
Krigen i Ukraina, økende levekostnader og uro rundt sikkerheten i Arktis trekkes frem som avgjørende faktorer. Også amerikansk interesse for Grønland og økende stormaktsrivalisering i nordområdene har skapt ny debatt om europeisk tilknytning.
Ifølge Reouters ønsker Regjeringen i Reykjavík sterkere europeisk integrasjon i en mer uforutsigbar verden.
Flere EU-vennlige miljøer argumenterer samtidig for at Island allerede er tett integrert gjennom EØS og Schengen — uten å ha politisk innflytelse.
Motstandere mener derimot at en avstemning om «å starte samtaler» kan bli en bakvei inn i medlemskap.
Island er allerede som Norge — nesten medlemmer
Island står i dag i samme situasjon som Norge:
-medlem av EFTA
-del av EØS-avtalen
-full tilgang til EUs indre marked
-Schengen-medlem.
EØS gir fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer — men uten stemmerett i Brussel.
Det er nettopp dette som nå diskuteres i Reykjavík.
EU-tilhengere mener Island bør «sitte ved bordet».
Skeptikere frykter tap av kontroll over fiskeriressurser og energipolitikk.
Hva betyr dette for Norge?
Dersom Island faktisk går videre mot EU-medlemskap, kan konsekvensene bli større enn mange tror.
- EØS kan svekkes
EØS-avtalen bygger på tre EFTA-land:
Norge
Island
Liechtenstein.
Hvis Island forlater EØS gjennom EU-medlemskap, blir Norge i praksis stående alene som tungvekten i avtalen.
Flere EU-analytikere peker på at EØS da kan måtte reforhandles eller endres. - Press på norsk EU-debatt
Islands statsminister har samtidig åpnet for en bred nasjonal EU-debatt — i kontrast til Norge, hvor regjeringen har avvist ny medlemskapsdiskusjon.
Kommentatorer i europeiske medier peker på at et islandsk ja kan skape politisk press også i Norge og Danmark, særlig dersom EU fremstår som sterkere sikkerhetspolitisk aktør.
I en analyse publisert denne uken beskrives nordisk EU-interesse som drevet av «økonomisk stabilitet og sikkerhetsgarantier i en mer urolig verden».
The Week - Energi og fiskeri kan påvirkes
Island og Norge samarbeider tett om fiskeri, energi og nordområdespørsmål. Hvis Island går inn i EUs felles fiskeripolitikk, kan det endre maktbalansen i forhandlinger om kvoter og havressurser i Nord-Atlanteren.
EU får samtidig større fotfeste i Arktis.
Ikke medlemskap — ennå
Det er likevel viktig å merke seg:
Den første folkeavstemningen gjelder kun om Island skal starte forhandlinger.
Selve medlemskapet vil kreve nye forhandlinger — og en ny avstemning senere.
Men signalet er tydelig:
EU-spørsmålet er tilbake i Norden.
Kan bli starten på en ny nordisk kurs
Meningsmålinger viser ifølge internasjonale medier en forsiktig økning i støtte til EU-medlemskap på Island.
Dersom velgerne sier ja til forhandlinger kan også Norges spesielle EØS-modell komme under press.
Spørsmålet mange nå stiller:
Hvis Island banker på døren til Brussel — hvor lenge kan Norge bli stående på gangen?