Planene om nytt varehus for IKEA på Forus har fått nok et tilbakeslag. Statsforvalteren har satt en endelig stopper for dispensasjonen som skulle gi flere bilparkeringsplasser – og dermed må prosjektet forholde seg til en langt strengere parkeringsnorm enn ønsket.
Resultatet er et oppsiktsvekkende regnestykke: Maks 183 parkeringsplasser for bil – samtidig som reguleringen legger opp til over tusen plasser for sykkel.
Overkjører lokalpolitikerne
I Stavanger hadde et flertall av politikerne åpnet for å gi dispensasjon. Planen var å tillate rundt 590 bilplasser for det nye varehuset på Forus.
Den avgjørelsen ble imidlertid påklaget – og nå har Statsforvalteren i Vestland konkludert med at unntaket ikke kan gis.
Begrunnelsen er juridisk: Parkeringskravet er forankret i en bindende plan for Forus-området, og slike bestemmelser kan ikke fravikes uten en full reguleringsprosess.
Strid om virkelighetsbildet
Saken utløser kraftige reaksjoner, særlig fra politikere som mener regelverket ikke treffer hvordan folk faktisk handler. Kritikken går på flere forhold:
IKEA-kunder handler ofte store varer som krever biltransport
Forus er et bilbasert handelsområde
Kravet til sykkelparkering oppfattes som lite realistisk
Samtidig understreker myndighetene at dette ikke primært handler om sykler – men om å begrense biltrafikken i tråd med nasjonale klimamål og nullvekst i personbiltransport.
Ti år med konflikt
Striden rundt IKEA på Forus har pågått i årevis. Selskapet ønsker å erstatte dagens varehus med et større og mer moderne bygg, der butikk og lager samles på ett sted.
Men parkeringsreglene har blitt en hovedbarriere.
I dag har varehuset rundt 700 bilplasser. Med nytt prosjekt ville dette altså bli kraftig redusert dersom dagens planverk blir stående.
Kan måtte starte helt på nytt
Etter avslaget står IKEA igjen med få alternativer:
Tilpasse prosjektet til dagens krav
Oppgradere eksisterende varehus
Eller starte en ny og tidkrevende reguleringsprosess
Signaler fra myndighetene peker nettopp mot det siste som eneste reelle vei videre.
Dermed fortsetter en av de mest langvarige utbyggingssakene på Vestlandet – der spørsmålet ikke bare er hvor folk skal parkere, men hvordan fremtidens handel faktisk skal fungere.