Lipødem er en smertefull og livsbegrensende sykdom som rammer tusenvis av kvinner i Norge. Til tross for dokumentert effekt av behandling som kirurgisk fettfjerning, har pasientene vanskelig for å få dekket nødvendige inngrep. Hvorfor er dette noe vi ikke kan prioritere i helsesystemet, når det rett og slett kan gjøre livet betydelig bedre for de som lider?

Brødtekst:

Lipødem er en kronisk fettfordelingsforstyrrelse som rammer hovedsakelig kvinner. Sykdommen medfører smertefulle og uproporsjonale fettansamlinger i ben og noen ganger armer, og kan gi pasientene betydelig fysisk og psykisk ubehag. Til tross for at lipødem er anerkjent i internasjonal medisinsk litteratur og forskning, er det fremdeles svært få behandlingsmuligheter i Norge, og pasientene får ikke nødvendigvis støtte til behandling gjennom offentlig helsevesen.

Hva er spesielt med lipødem? Tilstanden kan føre til at fettvev samler seg i bena på en måte som gjør at kroppen blir uproporsjonal, og fettansamlingen reagerer ikke på vanlig slanking eller trening. Dette gir ikke bare estetiske utfordringer, men også fysiske plager som smerter, hevelser og redusert mobilitet. For mange rammer dette deres livskvalitet hardt.

En behandling som har vist seg å ha effekt er kirurgisk fettfjerning, bedre kjent som liposuction. Flere internasjonale studier viser at denne behandlingen kan gi betydelig lindring for pasienter, redusere smerter og øke livskvaliteten. Men til tross for at kirurgi kan være en livreddende løsning, dekker ikke norske helsemyndigheter rutinert denne behandlingen for lipødem.

Er dette virkelig noe Norge ikke har råd til?

I en tid hvor det er politisk enighet om at helsesystemet skal sikre at alle har tilgang til nødvendige medisinske behandlinger, er det vanskelig å forstå hvorfor lipødembehandling fortsatt står på sidelinjen. Pasienter som lider av lipødem, og som har fått diagnosen, kan vente i mange år på å få behandling, eller de må betale for behandling privat.

Forskning og pasientberetninger viser at behandling kan ha dramatiske effekter: Pasientene får ikke bare lettelse fra fysisk smerte, men de får også et løft i livskvaliteten. Fettfjerning reduserer den ubehagelige og tyngende følelsen av oppblåste ben, og mange rapporterer om økt mobilitet og mindre smerte. For mange kvinner som har levd med sykdommen i flere tiår, kan dette være en revolusjonerende endring.

Men til tross for at behandling har vist seg å være kostnadseffektiv på lang sikt – ved at pasientene kan unngå dyre langtidsbehandlinger for smerter, utmattelse og andre fysiske plager – er det fortsatt et spørsmål om hvorfor denne behandlingen ikke dekkes av folketrygden. Det er både økonomisk og etisk vanskelig å forstå hvorfor vi ikke som nasjon kan gjøre dette til en prioritert behandlingsform for de som lider.

Helseøkonomiske perspektiver:

Selv om kirurgi kan være dyrt på kort sikt, er det på lang sikt økonomisk gunstig å gi folk muligheten til å få behandling før sykdommen utvikler seg til alvorligere stadier, som kan føre til økt behov for smertebehandling, fysioterapi, psykisk helsehjelp og andre kostnader. Ved å håndtere sykdommen tidlig, kan man i stedet unngå disse langvarige, kostbare utgiftene.

Hva sier pasientene?

De som lever med lipødem, beskriver ofte hvordan deres daglige liv er sterkt påvirket av sykdommen. Smertefull hevelse og vanskeligheter med å gå kan hindre dem i å delta i fysiske aktiviteter, og for mange fører til isolasjon og psykiske belastninger. Pasienter har i flere år rapportert om følelsen av å være oversett av helsevesenet, til tross for at lidelsen er veldokumentert og anerkjent i medisinske fagmiljøer.

Hva kan vi gjøre?

I stedet for å se på lipødem som en mindre alvorlig tilstand, bør Norge kanskje vurdere å skru opp tempoet på behandlingen av sykdommen og vurdere hvordan man kan tilby et helhetlig behandlingsprogram for dem som lider. Det er på høy tid at lipødem ikke blir ignorert som en «kosmetisk» tilstand, men i stedet behandles som en helseutfordring som virkelig kan forbedre livet til tusenvis av kvinner.

Når helsebudsjettene ofte er stramme, er det viktig at vi bruker midlene klokt. Men det er vanskelig å finne en god grunn til at en behandling som kan gjøre livet til mange kvinner betydelig bedre, ikke blir ansett som verdt investeringen.

Kilder: