Mellom 1932 og 1933 utspilte det seg en av de største humanitære katastrofene i europeisk historie. I det som da var Sovjetunionens ukrainske republikk døde millioner av mennesker av sult. Hendelsen kalles Holodomor, et ukrainsk ord som kan oversettes til «å drepe ved sult».
Til tross for at tragedien kostet flere millioner mennesker livet, er den langt mindre kjent internasjonalt enn mange andre massedrap fra 1900-tallet.
Et politisk eksperiment som gikk galt
Bakgrunnen for katastrofen ligger i den sovjetiske diktatoren Josef Stalins økonomiske politikk på begynnelsen av 1930-tallet. Sovjetunionen gjennomførte da en radikal omlegging av jordbruket – den såkalte kollektiviseringen. Private gårder skulle avskaffes, og bønder ble tvunget inn i statlige eller kollektive landbruk. Samtidig krevde staten store leveranser av korn for å finansiere industrialisering gjennom eksport. Problemet var at produksjonen kollapset. Bønder mistet både motivasjon og kontroll over avlingene, og mange protesterte eller slaktet husdyr for å unngå at staten tok dem.Myndighetene svarte med strengere tiltak.
Historikere peker på tre avgjørende beslutninger:
1. Urealistiske kornkvoter ble pålagt jordbruket.
2. Beslagleggelse av mat fra landsbyer som ikke oppfylte kravene.
3. Reiserestriksjoner som hindret bønder i å forlate sultområder.
Resultatet var at store deler av landsbygda sto igjen uten mat.
Millioner døde på få måneder
Våren 1933 eksploderte dødstallene. Forskere anslår i dag at omtrent 3–4 millioner mennesker døde i den ukrainske sovjetrepublikken, mens ytterligere millioner døde av sult i andre deler av Sovjetunionen i samme periode.
Samtidige rapporter beskriver en situasjon der hele landsbyer ble avfolket. Arkivmateriale forteller om:
-massegraver på landsbygda
-barn som ble foreldreløse
-utbredt kriminalitet og desperasjon
-i enkelte tilfeller også kannibalisme
Sulten rammet særlig bøndene, som utgjorde majoriteten av Ukrainas befolkning.
Var det et folkemord?
Spørsmålet om Holodomor var et planlagt folkemord er fortsatt gjenstand for historisk debatt.
Det finnes tre hovedsyn blant forskere:
- Folkemordstesen
Mange historikere mener hungersnøden ble brukt bevisst for å knuse ukrainsk nasjonalisme og motstand mot sovjetstyret. Ukraina var et av Sovjetunionens mest urolige områder, og myndighetene fryktet separatistiske strømninger. - Politisk katastrofe
Andre forskere mener hungersnøden var resultatet av brutal økonomisk politikk og inkompetanse, men ikke nødvendigvis en bevisst plan om å utrydde ukrainere. - Kombinasjonsteorien
En tredje gruppe mener katastrofen startet som en mislykket økonomisk politikk, men at sovjetledelsen senere bevisst forverret situasjonen gjennom harde tiltak.
I dag har over 30 land og Europaparlamentet anerkjent Holodomor som et folkemord.
Blant dem Storbritannia, som mener juridisk klassifisering må avgjøres av internasjonale domstoler.
En tragedie som også rammet andre områder
Selv om Ukraina ble hardest rammet, var hungersnøden en del av en bredere sovjetisk krise mellom 1931 og 1934. Også områder i Russland, Nord-Kaukasus og Kasakhstan opplevde massesult.
Likevel peker historikere på at tiltakene i Ukraina var spesielt harde. Blant annet ble regioner isolert for å hindre at bønder flyktet til andre områder for å finne mat.
Et nasjonalt traume
I dagens Ukraina er Holodomor en sentral del av nasjonal historie. Hvert år holdes en minnedag for ofrene. For mange ukrainere er tragedien ikke bare et historisk kapittel, men et kollektivt traume som fortsatt preger forholdet til Russland og arven etter Sovjetunionen.
Historikere peker på at nesten hver ukrainsk familie har en historie knyttet til hungersnøden – enten gjennom tap av slektninger eller gjennom fortellinger som er blitt videreført gjennom generasjoner.
Oppsummert:
Holodomor var en menneskeskapt hungersnød i Sovjet-Ukraina i 1932–1933. Millioner døde som følge av kollektivisering, tvangsinnkreving av korn og politisk undertrykking. Om tragedien juridisk sett var et folkemord er fortsatt diskutert, men den regnes som en av de største katastrofene i Europas moderne historie.
Kilder: House of Commons Library, Store norske leksikon, Wikipedia, Aftenposten