I en viktig milepæl for norsk energiindustri, har Energidepartementet nylig fastsatt det første bindende konsekvensutredningsprogrammet for et planlagt kjernekraftverk i Norge. Dette programmet markerer starten på en formell prosess for Norsk Kjernekraft AS, som har søkt om å bygge et småmodulært kjernekraftanlegg (SMR) i Taftøy Næringspark i Aure og Heim kommuner. Dette er første gang et slikt program blir etablert for kjernekraft i Norge, og det setter et tydelig skille for fremtidige kjernekraftprosjekter i landet.

Miljøkrav og regulatorisk ramme

Det fastsatte konsekvensutredningsprogrammet er et resultat av omfattende arbeid med flere nasjonale etater, inkludert Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Prosessen innebærer en grundig gjennomgang av anleggets mulige miljøpåvirkning, strålevern, og risikovurdering for både lokalt og globalt nivå.

Programmet omfatter også grenseoverskridende høringer, i henhold til den internasjonale Espoo-konvensjonen, som pålegger Norge å informere naboland om planlagte anlegg som kan ha innvirkning på deres territorium. Dette innebærer strengere krav til vurdering av transport, forsyningskjeder, og andre internasjonale forhold. Hesthammer uttaler at de strengere kravene reflekterer den økte betydningen av bærekraftig utvikling i dagens energilandskap, og er et nødvendig steg for å bygge tillit både nasjonalt og internasjonalt.

En institusjonell milepæl

For Jonny Hesthammer, daglig leder i Norsk Kjernekraft AS, representerer fastsettelsen av dette programmet en milepæl i arbeidet for å introdusere kjernekraft som en bærekraftig energikilde i Norge. Hesthammer beskriver programmet som en «institusjonell milepæl» som markerer at kjernekraftprosjektet nå har gått inn i en formell, regulatorisk prosess på linje med andre energiprosjekter som vindturbiner og vannkraftverk. Han understreker at programmet vil være en ramme for de videre vurderingene av prosjektet og dets mulige virkninger på både lokalsamfunn og miljø.

Hesthammer delte informasjonen på sin LinkedIn-profil den 11. februar 2026, der han også fremhever betydningen av dette for både norsk energiframtid og for utviklingen av kjernekraft i Norge. Innlegget hans har fått stor oppmerksomhet og understreker viktigheten av et sterkt regulatorisk rammeverk for kjernekraftprosjekter.

Nøye overvåkning

Selv om konsekvensutredningen nå er på plass, betyr ikke dette at byggingen av anlegget er garantert. Hesthammer påpeker at dette bare er ett steg i en lang prosess, og at videre vurderinger må gjøres før prosjektet kan få endelig godkjenning. Utredningen vil også inneholde en grundig gjennomgang av kjernekraftens potensielle rolle i å møte fremtidens energibehov, spesielt i lys av den økende presset på fornybar energi og bærekraftige løsninger.

Selskapet planlegger å videreføre prosjektet med et sterkt fokus på risikohåndtering og bærekraft. En viktig del av planen er å tilby en «nullutslipps» energikilde som kan bidra til å erstatte fossile brensler, samtidig som den gir stabil og pålitelig energiforsyning for Norge.

Hva skjer videre?

Med fastsettelsen av dette programmet er det nå åpnet for en grundig offentlig og internasjonal vurdering av prosjektets konsekvenser. Det gjenstår å se hvordan prosjektet vil påvirkes av de politiske og miljømessige diskusjonene som uunngåelig vil følge. Norsk Kjernekraft AS er forberedt på videre vurdering, men Hesthammer er klar på at prosjektet har potensiale til å bidra betydelig til Norges energiutfordringer i fremtiden.

Kilder:

  • Jonny Hesthammer: Historisk: første konsekvensutredningsprogram for kjernekraft er fastsatt (LinkedIn‑innlegg, 11. februar 2026) – hentet fra Hesthammer sin LinkedIn-profil
  • Neighbouring countries consulted on Norwegian nuclear power plant – bakgrunn om EIA‑prosess og Espoo‑høring, World Nuclear News, nov. 2025
  • World‑Energy: Assessment Begins for First Norwegian NPP (april 2025) – historikk om EIA‑programmet og prosjektet i Aure/Heim