En ung kvinne blir funnet skutt og drept på et låst hotellrom i Oslo. Nærmest alle spor etter hvem hun var, er systematisk fjernet. Unntaket er en grov militær dykkerklokke på venstre håndledd.
Den 31. mai 1995 sjekket en kvinne inn på luksushotellet Oslo Plaza. Hun oppga navnet Jennifer Fairgate og en fiktiv adresse i Belgia. Hun leverte verken pass eller kredittkort. Kvelden lørdag 3. juni rykket en sikkerhetsvakt opp til rom 2805 på grunn av manglende betaling. Idet vakten banket på døren, smalt det et skudd fra innsiden.
Da politiet ankom og tok seg inn i det dobbeltlåste rommet, lå kvinnen død på sengen med et skuddsår i pannen og en 9 millimeters Browning-pistol i hånden. Det som først fremsto som et tragisk selvmord, skulle raskt vise seg å være et av Norges mest komplekse mysterier.
Et åsted rensket for identitet
Kriminalteknikernes arbeid på rommet avdekket raskt at dette ikke var en vanlig sak. Kvinnen hadde ingen identitetspapirer, ingen nøkler, ingen lommebok og ingen toalettsaker som tannbørste eller hårbørste.
I likhet med Isdalen-saken fra 1970, var nesten samtlige merkelapper på klærne hennes systematisk sprettet eller klippet bort. Hun hadde med seg minimalt med klær, men en stresskoffert på rommet inneholdt hele 25 ekstra patroner. Også serienummeret på pistolen var profesjonelt fjernet med syre.
Etterforskningen viste raskt at navnet og firmaet hun oppga i resepsjonen, ikke eksisterte.
Dykkerklokken som brøt mønsteret
Mens alle andre identifiserbare merker var fjernet, overså eller ignorerte kvinnen – eller en eventuell gjerningsperson – én sentral gjenstand: Klokken på kvinnens venstre håndledd.
Dette var en Citizen Aqualand dykkerklokke. Den grove, maskuline verktøyklokken sto i sterk kontrast til kvinnens ellers motebevisste og kontinentale fremtoning. Klokkemodellen er kjent for å være svært robust, og ble på 90-tallet benyttet av flere internasjonale spesialstyrker, deriblant britiske Special Boat Service (SBS) og det danske Frømandskorpset.
At dette var den eneste gjenstanden som ikke var manipulert for å skjule opphav, forsterker teorien om at hun kan ha vært tilknyttet et etterretningsmiljø.
Tekniske funn skaper tvil
Saken ble til slutt henlagt som selvmord av Oslo-politiet, primært fordi hotellrommets dør var låst fra innsiden. Flere uavhengige eksperter, rettsmedisinere og tidligere etterretningspersonell har i ettertid pekt på detaljer som skurrer:
- Fravær av spor på hendene: Det ble verken funnet kruttslam eller blodsprut på kvinnens hender, noe som er svært uvanlig når man avfyrer et slikt våpen på kloss hold.
- Uvanlig grep: Måten hun holdt våpenet på da hun ble funnet, er beskrevet som unaturlig for et selvmord.
- Fingeravtrykk: Det ble funnet fingeravtrykk på et tidsskrift på rommet som ikke tilhørte avdøde.
Mangelen på tekniske spor på selve skytteren, kombinert med den profesjonelle fjerningen av identitetsmerker og serienumre, peker for mange i retning av en etterretningsoperasjon som gikk galt, eller et iscenesatt drap utført av en annen aktør i rommet.
Moderne teknologi gir nye hint
Gjennom nyere DNA- og isotopanalyser av kvinnens tenner har etterforskere kunnet snevre inn hennes opprinnelse. Resultatene tyder på at kvinnen var rundt 24 år gammel da hun døde, og at hun trolig vokste opp i det tidligere Øst-Tyskland, muligens i nærheten av Berlin.
Til tross for at DNA-profilen er delt med Interpol og saken er belyst internasjonalt, er det fremdeles ingen som har meldt henne savnet. Hvem hun egentlig var, og hvem hun skulle møte i Oslo, forblir en gåte.