Senterpartiet faller kraftig på en ny meningsmåling og nærmer seg et historisk bunnivå. På Nettavisens partibarometer for mars får partiet bare 4,3 prosent oppslutning. Det er blant de svakeste målingene partiet har hatt i moderne tid.

– Oppslutningen til Senterpartiet på rundt fire prosent er historisk lav, sier analysesjef Vegard Jarness i InFact til Nettavisen. Målingen er gjennomført blant 1077 respondenter i begynnelsen av mars. Feilmarginen ligger mellom 1,1 og 3,1 prosent.

Tydelig velgerflukt Tallene er lavere enn resultatet ved stortingsvalget i 2025, da partiet fikk 5,6 prosent. For bare fem år siden var bildet et helt annet: på enkelte målinger lå partiet over 20 prosent og var landets største. Nå peker utviklingen motsatt vei.

Ifølge InFact mister Senterpartiet velgere både til hjemmesittere og til andre partier. Den tydeligste strømmen går til Fremskrittspartiet, som på samme måling får 30,2 prosent. – Velgerlojaliteten siden valget i høst er lav. Bare litt over halvparten av Sp-velgerne sier de fortsatt ville stemt på partiet, sier Jarness.

Press på Vedum Partileder Trygve Slagsvold Vedum erkjenner at tallene er svake. – Denne målinga er for lav. Senterpartiet har høyere ambisjoner, og målet vårt er å gjøre et langt bedre valg ved neste anledning, sier Vedum til Nettavisen. I partiet har det samtidig begynt å komme kritiske røster. I helgen ba Hallgeir Grøntvedt, nestleder i evalueringsutvalget i Trøndelag Sp, Vedum vurdere sin stilling for å gi partiet en ny start før neste valg.

Kan miste flere mandater Dersom resultatet på 4,3 prosent hadde blitt et valgresultat, ville Senterpartiet fått rundt sju stortingsrepresentanter. I dag har partiet ni. Faller partiet under sperregrensen på fire prosent, vil antallet kunne bli betydelig lavere.

Valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø mener partiet nå sliter med en vanskelig politisk posisjon. – Senterpartiet havner i en mellomposisjon. De er ikke lenger i regjering, men fungerer samtidig som støttespiller i enkelte budsjettsaker. Det gjør det vanskelig å få tydelig gjennomslag for egne saker, sier Stein.

Regjeringsslitasje Analytikere peker også på tiden i regjering med Arbeiderpartiet som en viktig forklaring. Høye strømpriser, renteøkninger og økonomisk uro preget perioden. Samtidig måtte Senterpartiet inngå kompromisser i flere av sine kjernesaker – blant annet i energipolitikken, EU/EØS-spørsmål og sentralisering av tjenester. Ifølge Jarness har dette svekket partiets troverdighet blant mange av kjernevelgerne. Belønningen etter regjeringsbruddet har så langt uteblitt.