Norges nye ubåter skal beskytte nordområdene. Men hovedbasen mangler kraftkapasitet. Nå reises spørsmål om hva som egentlig prioriteres i norsk energipolitikk.

RAMSUND / OSLO: I en tid der sikkerhetspolitikken i nordområdene strammes til og NATO etterspør økt beredskap, får Sjøforsvarets hovedbase i Nord-Norge avslag på mer strøm.
Statnett sier rett og slett nei.
Årsaken er ikke mangel på kraftproduksjon — men at kapasiteten i strømnettet allerede er brukt opp av andre prosjekter.
– All ledig kapasitet i kraftnettet nord for Ofoten har vært reservert i lang tid, og det er lang kø av modne kunder som står i kapasitetskø, sier konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett til E24.

Ramsund orlogsstasjon skal fra 2029 bli hovedbase for Norges seks nye ubåter — blant de største forsvarsinvesteringene i moderne tid. Likevel finnes det altså ikke strøm.

Forsvaret står i samme kø som alle andre
Dagens regelverk gir ikke Forsvaret automatisk prioritet i kraftsystemet. Nettilgang avgjøres etter hvem som først har fått prosjektene modne nok til å stå i kø. Statnett understreker at regelverket ikke åpner for særbehandling. Forsvarsbygg peker samtidig på at krafttilgang er avgjørende for utviklingen som nå skal skje ved basen.
– Vi har god dialog med Statnett om saken, skriver de i en uttalelse.
Regjeringen arbeider med nye regler som kan gi forsvarsinteresser forrang.
Men de er ikke på plass ennå.

Elektrifiseringen øker presset
Samtidig øker kraftforbruket raskt. Elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner fra land har allerede bundet opp store kraftmengder. Felt som Johan Sverdrup-feltet er blant installasjonene som drives med strøm fra land for å redusere utslipp. I tillegg elektrifiseres transportsektoren, anleggsmaskiner og kollektivtrafikk i høyt tempo.
Og i nord planlegges elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest — et prosjekt som alene vil kreve betydelig ny kraftproduksjon og omfattende nettutbygging.

Debatten handler derfor ikke bare om strøm. Den handler om prioritering. Eksporterer kraft – men mangler kapasitet
Norge eksporterer samtidig store mengder strøm gjennom utenlandskabler til Europa.
I flere år har eksporten ligget på tosifrede terawattimer årlig.
Likevel opplever både industri, kommuner og nå Forsvaret kapasitetskø i deler av landet.
Statnett peker på at utfordringen først og fremst ligger i nettutbygging. Nye kraftlinjer kan ta opptil ti år fra planlegging til ferdigstillelse på grunn av konsesjonsprosesser og konflikter lokalt. Resultatet er et kraftsystem der etterspørselen vokser raskere enn infrastrukturen.

Sikkerhetspolitikk møter energipolitikk
Avslaget til Ramsund kommer i et sikkerhetspolitisk landskap som er dramatisk endret etter krigen i Ukraina og økt militær aktivitet i nordområdene. De nye ubåtene skal operere i noen av NATOs viktigste havområder.
Flere fagmiljøer peker derfor på at energiforsyning i økende grad må vurderes som en del av nasjonal beredskap. Spørsmålet blir om dagens energiregler er tilpasset den nye virkeligheten.
Har Norge tid til å vente?
Regjeringen varsler regelendringer som skal gi samfunnskritiske funksjoner prioritet i kraftsystemet.
Men inntil de er vedtatt, gjelder dagens kø.

Dermed oppstår et paradoks:
Norge elektrifiserer sokkelen, bygger ut nye industriprosjekter og eksporterer store mengder strøm — samtidig som Forsvaret mangler kraft til en av sine viktigste baser.
I en tid der beredskap igjen står øverst på dagsordenen, er spørsmålet flere nå stiller om energipolitikken har kommet på etterskudd av sikkerhetspolitikken.