Et nytt regelverksforslag fra EU kan få direkte økonomiske konsekvenser for norske strømkunder og kraftaktører.

Flere sentrale høringsinstanser advarer nå om at endringene kan føre til høyere nettleie, svekket nasjonal styring og økt konfliktnivå rundt kraftpolitikken. Forslaget inngår i EUs arbeid med en omfattende reform av strømnettsamarbeidet i Europa – ofte omtalt som «Nettpakken». Blant tiltakene som diskuteres er en ordning der deler av nettselskapenes såkalte flaskehalsinntekter kan trekkes inn til felles europeiske nettprosjekter.

Milliardbeløp kan flyttes ut av Norge Flaskehalsinntekter oppstår når strøm transporteres mellom ulike prisområder og kapasiteten i nettet er begrenset. I Norge brukes disse midlene i dag i stor grad til å redusere nettleien for husholdninger og næringsliv.

EU-kommisjonen foreslår at opptil 25 prosent av slike inntekter kan omdisponeres til prioriterte energiinvesteringer i Europa. For Norge, som er delt inn i flere prisområder enn mange andre land, kan effekten bli betydelig større enn ellers i Europa.

Tall fra kraftbransjen viser at flaskehalsinntektene i Norge og Sverige samlet var på mange milliarder kroner i fjor. En avgift på nivået EU diskuterer vil dermed kunne innebære milliardoverføringer årlig. Midler som samles inn, er tenkt brukt gjennom energiprogrammet TEN-E, som finansierer grensekryssende infrastrukturprosjekter. Norge står i dag utenfor denne ordningen.

Advarer mot økt nettleie Flere norske aktører mener konsekvensene kan bli merkbare for sluttbrukerne. I sitt høringssvar peker Statnett på at regelendringene kan slå skjevt ut for land med mange interne prisområder. Selskapet advarer om at resultatet kan bli høyere tariffer og mindre effektiv bruk av kraftsystemet. Norsk Industri trekker fram konkurranseevnen til norsk industri som en særlig risiko. Organisasjonen mener at dersom inntekter øremerkes prosjekter utenfor Norge, kan resultatet bli enten økte avgifter eller utsatt nettutbygging nasjonalt. Også NHO uttrykker bekymring for den politiske legitimiteten til kraftmarkedet dersom inntekter som oppstår i ett land brukes til investeringer andre steder i Europa.

EU vil stramme inn konsesjonsbehandling En annen del av forslaget har fått minst like sterk kritikk: nye tidsfrister i konsesjonsbehandling av kraftnett. EU ønsker at søknader i praksis skal anses godkjent dersom myndighetene ikke rekker å behandle dem innen fastsatte frister – et prinsipp som ofte omtales som «stille aksept». Statkraft mener dette bryter tydelig med norsk forvaltningspraksis. Selskapet advarer om at absolutte tidsgrenser kan svekke kvaliteten i saksbehandlingen og skape uklarhet rundt klagerett og etterprøvbarhet. LO peker samtidig på at regelverket fremstår komplekst og vanskelig å overskue fullt ut.

Kan prioritere nettutbygging andre steder i Europa. I EU-debatten trekkes særlig behovet for bedre strømforbindelser i Sør- og Øst-Europa frem. Kapasitetsutfordringer mellom blant annet Spania og Frankrike nevnes ofte, samtidig som modernisering av strømnett på Balkan løftes fram som strategisk viktig. Selv om havvindprosjekter i Nordsjøen også omtales som aktuelle mottakere av midler, understreker bransjeorganisasjoner at Norge neppe vil kunne motta støtte uten medlemskap i finansieringsordningen.

Regjeringen avviser nettleieskatt Energidepartementet understreker at ingenting er endelig vedtatt. Statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) skriver at forslaget fortsatt behandles mellom EUs medlemsland, og at regelverket kan bli betydelig endret før en eventuell vurdering i EØS. Regjeringen markerer samtidig en klar norsk linje i spørsmålet om flaskehalsinntekter. I følge departementet brukes disse midlene i dag til å redusere nettleien for husholdninger og bedrifter, og Norge mener det fortsatt må være mulig å bruke inntektene på denne måten.

Ny kraftstrid Selv om prosessen fortsatt er tidlig, peker flere høringsinstanser på at saken kan utvikle seg til en ny politisk konflikt rundt norsk kraftpolitikk og forholdet til EU. Spørsmålet blir ikke bare økonomisk, men også prinsipielt: hvor mye kontroll Norge skal gi fra seg over egen energiinfrastruktur — og hvem som til slutt skal betale regningen.