Norske husholdninger kan stå overfor en gigantregning når EUs nye avløpsdirektiv skal innføres. Foreløpige anslag peker mot en kostnad på mellom 30 og 50 milliarder kroner – penger som i stor grad vil ende opp på folks vann- og avløpsregninger.
Oppgraderinger av renseanlegg over hele landet vil bli nødvendige dersom Norge innfører de nye EU-kravene til avløpsrensing. De nye reglene innebærer strengere krav til såkalt sekundærrensing og moderne renseteknologi ved mange kommunale anlegg.

Da saken ble diskutert i Stortinget fredag, bekreftet klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at kostnadene kan bli svært høye.
– Det er ingen hemmelighet at det er en foreløpig beregning av at sekundær-rensekravet kan koste 30–50 milliarder kroner. Sprer du det over en tiårsperiode, vil det være i størrelsesorden 3–5 milliarder kroner mer i året, sa statsråden.
Pengene må i praksis finansieres gjennom kommunale vann- og avløpsgebyrer, som etter selvkostprinsippet betales av innbyggerne.

Stortinget krever ny kostnadsanalyse
Et bredt flertall på Stortinget mener regjeringen ikke har utredet konsekvensene godt nok.
Partiene Frp, SV, Sp, Rødt, KrF og MDG går derfor sammen om å kreve en ny og grundigere kostnadsanalyse før direktivet innføres.
Senterpartiets kommunalpolitiske talsperson Bengt Fasteraune mener saken kan få store konsekvenser for folk flest.
– Ap-regjeringen ser ut til å ville innføre EUs reviderte avløpsdirektiv uten konsekvensutredning eller tilpasninger til norske forhold. Det er uholdbart når mange innbyggere kan få en gigantregning gjennom økte avløpsgebyr, sier Fasteraune.
Flertallet ber også regjeringen utrede:
○CO₂-utslippene fra bygging av nye renseanlegg
○energibruken i de nye systemene
○konsekvensene for distriktene Saken skal etter planen voteres over i Stortinget tirsdag.

Strid om mulig veto mot EU
Flere partier ønsker også å legge hardere press på EU.
Frp, SV, Sp, Rødt og KrF vil at regjeringen skal signalisere at Norge kan bruke vetoretten i EØS-avtalen dersom direktivet ikke tilpasses norske forhold.
Fremskrittspartiets Helge André Njåstad viste i debatten til at Norge tidligere har brukt vetoretten mot EUs postdirektiv.
Men MDG sier nei til veto, og dermed finnes det ikke flertall for et slikt krav.
– Vi er enige i at direktivet må innføres på en måte som er tilpasset Norge og ikke Belgia. Men et historisk veto i denne saken vil være uklokt, sier MDG-representant Marius Dalin.

Regjeringen til Brussel
Regjeringen varsler samtidig at den jobber for å få best mulig løsning for Norge.
Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen opplyser at han reiser til Brussel sammen med norske aktører for å diskutere direktivet med EU-kommisjonen.
Samtidig understreker han at mange av oppgraderingene uansett vil måtte gjennomføres.
– Det er et stort vedlikeholdsetterslep på anleggene våre. Vi har ikke gjort jobben som burde vært gjort for lenge siden, sa statsråden i Stortinget.

Målet, ifølge regjeringen, er å sikre renere vann, bedre miljø og tryggere avløpssystemer – uten at kostnadene blir høyere enn nødvendig.