Dette er navnene, sporene og maktmiljøene som nå trekkes inn.
Jeffrey Epstein-saken i Norge handler ikke lenger bare om Thorbjørn Jagland. En gjennomgang av publiserte opplysninger viser et bredere norsk nettverk av toppolitikere, diplomater, kongehusforbindelser og personer i randsonen rundt internasjonale maktmiljøer.

Samtidig er det avgjørende å skille mellom hvem som etterforskes av Økokrim, hvem som har hatt dokumentert kontakt, og hvem som kun nevnes i dokumentene uten at det er kjent mistanke om straffbare forhold.

Det tyngste juridiske sporet går nå mot tre personer. Økokrim har opplyst at Thorbjørn Jagland er siktet for grov korrupsjon, at Mona Juul er siktet for grov korrupsjon, og at Terje Rød-Larsen er siktet for medvirkning til grov korrupsjon. Økokrim-sjef Pål Lønseth har samtidig sagt at etterforskningen er omfattende og at kjendissakene beslaglegger store ressurser.

Tre navn som er i den rettslige faresonen
Thorbjørn Jagland er ikke bare et navn i e-postene, men en sentral del av Økokrims korrupsjonsspor. VG har dokumentert at Epstein brukte Jaglands navn aktivt for å bygge prestisje og tilgang, og at Jagland ble nevnt minst 50 ganger i Epsteins kommunikasjon. Samtidig har VG rekonstruert at Jagland var invitert hjem til Epstein flere ganger i løpet av én og samme helg i september 2013.

Terje Rød-Larsen fremstår som den kanskje mest operative norske forbindelsen i materialet. VG har beskrevet ham som en gjenganger i Epstein-miljøet, og E24/VG har vist hvordan han både introduserte nordmenn, deltok på middager og hadde løpende kontakt over tid. VG har også omtalt at Epstein kjøpte store mengder av Rød-Larsens bok, mens E24 har vist at etterforskningen også ser på økonomiske forhold rundt International Peace Institute, der Rød-Larsen var leder.

Mona Juul er trukket inn fordi Økokrim mener opplysninger i Epstein-filene er sterke nok til å begrunne siktelse for grov korrupsjon. Det offentlige bevisbildet rundt henne er fortsatt langt tynnere i mediene enn for Jagland og Rød-Larsen, men siktelsen er bekreftet. Hun har via advokat avvist at det er grunnlag for mistanken.

Navnene som ikke er siktet, men som trekker nettverket ut i bredden.
Kronprinsesse Mette-Marit er ikke omtalt som siktet, men hennes kontakt med Epstein er blant de mest omfattende i det norske materialet. VG har skrevet at hun nevnes flere hundre ganger i dokumentene, at hun møtte Epstein flere ganger mellom 2011 og 2013, og at hun lånte en villa i Palm Beach. VG har også dokumentert at Epstein prøvde å avtale nye møter med henne i den samme septemberhelgen i 2013 som også involverte Jagland og Rød-Larsen. Kontakten har fått reelle konsekvenser for hennes beskytterskap og omdømme.

Børge Brende er heller ikke kjent som siktet, men han er blitt en langt større del av saken enn først antatt. E24 har dokumentert minst tre middager hjemme hos Epstein mellom 2018 og 2019, over 120 e-poster og SMS-er mellom dem, og at Brende selv tok initiativ til ett av møtene. E24 har også vist at Rød-Larsen allerede i 2017 forsøkte å introdusere en «nordmann» til Epstein, og at mye peker mot Brende, uten at dette er endelig bekreftet i selve dokumentene.

De mindre omtalte norske navnene
Det finnes også flere navn som ikke har dominert førstesidene, men som utvider det norske sporet.
Håkon Gundersen, norsk filmprodusent og tidligere Fafo-miljø, er omtalt av VG som en person Rød-Larsen tok med til et møte hjemme hos Epstein i 2013, der også Woody Allen og Soon-Yi Previn var til stede. Gundersen sier selv at han møtte Epstein noen ganger før han undersøkte hvem han var nærmere. Det er ikke kjent at Gundersen er mistenkt for noe straffbart, men navnet hans viser hvordan kontaktene ikke bare gikk gjennom toppolitikere, men også gjennom kultur- og forskningsnære miljøer.

Camilla Reksten-Monsen, tidligere nær medarbeider for Rød-Larsen i IPI, er et av de mest interessante sekundærnavnene. E24/VG har beskrevet hvordan hun la til rette for en betaling fra Epstein til IPI, delte konfidensielle Midtøsten-dokumenter med Epstein og også bidro praktisk rundt kontakten med Børge Brende. Det er ikke det samme som at hun er siktet, men rollen hennes peker mot at Epstein ikke bare hadde vennskapelige forbindelser – han hadde også folk som fungerte som bindeledd inn mot institusjoner.

Emma Ellingsen er et helt annet type navn i dokumentene. Hun er ikke omtalt som en del av et maktnettverk, men VG og Dagbladet har skrevet at Instagram-profilen hennes ble sendt til Epstein da hun var 17 år gammel. Det sier ikke noe om kontakt mellom henne og Epstein, men det viser at norske navn også dukker opp i et langt mørkere og mer opportunistisk spor i materialet.

Hva Riksnytts gjennomgang peker mot
Når alle de norske navnene legges ved siden av hverandre, peker saken i tre retninger.
Den første er makt og status. Jagland, Mette-Marit, Brende, Juul og Rød-Larsen representerte hver på sin måte adgang til Nobelmiljøet, kongehuset, utenrikspolitikken, FN-systemet og internasjonale tenketanker. Det passer tett med VGs beskrivelse av at «navnet hadde en verdi» for Epstein.

Den andre er institusjonelle døråpnere. Reksten-Monsen i IPI-materialet og Rød-Larsens rolle som introdusent og koblingspunkt tyder på at Epstein ikke bare jaktet kjendiser, men strukturer rundt dem: stiftelser, tenketanker, diplomatiske miljøer og konferansemakt.

Den tredje er gråsoneproblemet. Noen er siktet. Andre har bare dårlig dømmekraft og tungt omdømmetap. Andre igjen er bare nevnt. Det er derfor feil å slå alt sammen. Men det er like feil å late som dette bare er en Jagland-sak. Det som nå ligger i offentligheten, beskriver et bredere norsk kontaktfelt rundt Epstein enn de første overskriftene ga inntrykk av.

Er det flere store norske navn enn de som allerede er kjent?
Per nå fant ikke riksnytt troverdige, verifiserte medieopplysninger om nye tunge norske toppnavn utover dem som allerede er offentlig omtalt: Jagland, Rød-Larsen, Mona Juul, Mette-Marit og Børge Brende. Men gjennomgangen viser at saken har flere lag under toppnavnene, særlig rundt IPI, Rød-Larsens krets, og personer som fungerte som praktiske eller sosiale mellomledd. Det er der det fortsatt kan komme nye avdekkinger.