Etter flere døgn i tvungen mekling hos Riksmekleren ble partene i frontfagsoppgjøret søndag enige. Dermed unngås streik i norsk industri – et scenario som kunne fått betydelige konsekvenser for leveranser, eksport og verdikjeder.

Enigheten innebærer en samlet lønnsramme på 4,4 prosent.
– Dette lønnsoppgjøret sikrer en solid forbedring for både økonomien, forutsigbarheten og tryggheten til norske arbeidsfolk, sier leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, i en pressemelding. På arbeidsgiversiden understrekes det samtidig at resultatet ligger høyt.
– Vi har akseptert en skisse fra Riksmekleren med en ramme på 4,4 prosent. Dette er etter vår vurdering for høyt, men alternativet ville vært konflikt med store konsekvenser, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri.

Stridstemaet var sykepenger
Det mest krevende spørsmålet i årets oppgjør har vært kravet om forskuttering av sykepenger.
Partene er enige om at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger i inntil fire måneder. Ordningen trer i kraft fra 1. januar 2027.
Bakgrunnen er lang saksbehandlingstid hos NAV, som i enkelte tilfeller har ført til at sykmeldte arbeidstakere har stått uten inntekt i lengre perioder.
– Dette var helt avgjørende for oss. Folk skal ikke risikere å stå uten inntekt fordi systemet bruker tid, sier Justnes.
Bedrifter som allerede forskutterer sykepenger utover fire måneder, skal videreføre dagens ordninger.

Frontfaget setter rammen
Frontfaget – konkurranseutsatt industri – forhandler først og legger dermed normen for resten av lønnsoppgjørene i Norge.
Oppgjøret forhandles mellom LO og NHO, med Riksmekleren som siste instans ved brudd.
Årets resultat på 4,4 prosent blir dermed førende for både offentlig sektor og øvrige tariffområder i ukene som kommer.

Hva fikk man i fjor?
I 2025-oppgjøret endte frontfagsrammen på rundt 5,2 prosent, etter et oppgjør preget av høy inflasjon og press på kjøpekraften. Årets ramme er dermed lavere, men kommer samtidig i en situasjon der prisveksten fortsatt er over målet til Norges Bank, rentenivået er høyt og med internasjonal uro, særlig i energimarkedene, skaper usikkerhet
Både Frifagbevegelse og E24 har tidligere pekt på at årets oppgjør ville bli en balansegang mellom å sikre reallønnsvekst og å unngå økt kostnadspress i industrien.

Unngikk konflikt
Partene satt i mekling siden onsdag etter brudd i forhandlingene tidligere i vår. Fristen var natt til søndag.
En streik i frontfaget ville raskt rammet sentrale eksportnæringer, inkludert leverandørindustrien til olje og gass, prosessindustri og maritim sektor.
– Det har vært tøffe runder. Men når skissen fra Riksmekleren kom, valgte vi å akseptere for å unngå en konflikt som kunne fått store negative konsekvenser, sier Solberg.

Nå starter resten av oppgjørene
Med frontfaget på plass går lønnsoppgjørene nå videre i andre sektorer.
Tradisjonelt vil resultatet bli brukt som en norm, men det er ofte lokale tilpasninger og tillegg som gjør at sluttresultatet varierer. Samtidig ligger det allerede an til nye diskusjoner om
hvordan håndtere fortsatt høy rente, effektene av internasjonal uro på norsk økonomi og presset på offentlige budsjetter

Kilder:
NTB
Fellesforbundet (pressemelding)
Norsk Industri
LO
NHO
Frifagbevegelse
E24
Riksmekleren