Er Terje, Mona, Torbjørn og Børge isolerte etikkbrister eller går privat kapital og offentlige maktstrukturer hånd i hånd like godt uten de fire. Det tror altså jeg. Slik jeg ser det finnes det et øvre luftlag der fellesskapets riddere deltar til private selskapsleker i stort monn. Det er sannsynlig at lobbynæringens vekst de siste tiårene i seg selv beviser en slik påstand. Det finnes med andre ord en kjøpt og betalt politisk makt. Vindkraftutbyggingen har slik jeg ser det fungert som en slik selskapslek. Uten kjøpt og betalt politisk makt har neppe et slikt fullstendig teknologisk blindspor havnet inn i et land med vannkraft nok til å forsyne seg selv. Jeg mener derfor det bør undersøkes hvilke fullmakter som lå til grunn for at store naturområder både er båndlagt og er under båndlegging for et energisystem som snart fases ut. Vi vet allerede at det er knapphet på natur. Vi vet også at vannkraft fremdeles har store og uutnyttede potensial. Vi vet nå med sikkerhet at kjernekraft kan benyttes som supplement og at det finnes store mengder geotermisk energi på lager i jorden. Vi vet også at energisløsing er like lett å se som de utallige helt unødvendige sortimenter av varer og tjenester som ruller gjennom samfunnet. Påstand om energimangel har altså en sterk kobling med et helt skruppeløst og overdrevent forbruk. Hver vindkraftturbin som bygges i dette landet er etter mitt syn med på å bevise at Terje, Mona, Torbjørn og Børge slettes ikke vandrer alene. De vandrer sammen i et øvre luftlag der fellesskapets riddere deltar i private selskapsleker og de etiske rammene er fundamentert på fri flyt av penger. Det er min følelse, det er min tankefrihet og det er min rett til å ytre meg i det offentlige rom.