Norge strammer grepet om egne husdyr i klimaets navn, samtidig som vi åpner for økt import av kjøtt produsert under helt andre rammevilkår. Med EFTA–Mercosur-avtalen legges det til rette for mer kjøtt fra Sør-Amerika, særlig Brasil, parallelt med at norske bønder pålegges stadig strengere klimatiltak. Resultatet er et paradoks: Vi regulerer bort kua i Norge, mens kjøttet hennes erstattes av import.
For å redusere metanutslipp presses metanhemmere inn i fôret. Disse er utviklet for å endre vommikrobiologien hos kua – et komplekst økosystem som er avgjørende for dyrets helse, energiomsetning og produksjon av essensielle næringsstoffer som vitamin B12. Likevel har både forskning og regulering hatt et snevert fokus: hvor mange prosent metan som kan hemmes. Langsiktige biologiske konsekvenser har i liten grad vært styrende.
Det mest alvorlige er at dette ikke var ukjent. Allerede før oppstart fantes det solid forskning og grunnleggende fysiologi som viste at hemming av metandannelse griper inn i sentrale reguleringsmekanismer hos kua. Metan er ikke et isolert avfallsprodukt, men en del av hydrogenbalansen og den mikrobielle stabiliteten i vomma. Når denne balansen forstyrres over tid, påvirkes energiutnyttelse, nitrogen- og svovelomsetning og dyrets robusthet.
Denne forhåndskunnskapen ble likevel skjøvet til side. Tiltakene ble vurdert ut fra målbar metanreduksjon og fravær av virkestoff i melk og kjøtt – ikke ut fra helheten i et levende biologisk system.
Ut fra etablert fysiologi er det derfor ikke overraskende at kyr blir syke før eller senere. Slike inngrep gir sjelden akutte reaksjoner, men gradvise, subkliniske forstyrrelser som over tid kan gi redusert appetitt, fall i melkeytelse, leverbelastning, økt sykdomsrisiko – og i alvorlige tilfeller kollaps og død.
Erfaringene fra Danmark har gjort dette tydelig. Etter innføring av metanhemmende fôrtilsetninger har mange kyr blitt syke, og flere hundre dødsfall er rapportert. Også i Norge er forsøk satt på pause etter meldinger om helseproblemer og dødsfall i besetninger. Dette er ikke enkeltstående hendelser, men varselsignaler.
I et verst tenkelig scenario kan forstyrret vommikrobiologi og nitrogen- og svovelomsetning føre til opphopning av nitritt, ammoniakk og hydrogensulfid (H₂S), dannelse av methemoglobin og oksygenfattig blod. Samme ubalanse kan legge til rette for dannelse av nitrosaminer. Når risikovurderingen stopper ved teoretisk fravær av virkestoff i melk og kjøtt, overses hele den biologiske kjeden.
Samtidig åpner Mercosur-avtalen for import av kjøtt fra regioner med lavere krav og betydelige transportutslipp. Klimaregnskapet kan se bedre ut nasjonalt når metanet forsvinner fra norske fjøs, men globalt skjer det motsatte: Kortlevd, biogent metan byttes ut med fossilt CO₂ fra skip og fly.
Det finnes også en etisk grense. Å gjøre dyr syke – og i verste fall drive dem i døden – for å forbedre et klimaregnskap, er en grusom metode.
Når norsk ku presses til å bli et klimatiltak i seg selv, mens kjøttet hun erstatter fraktes over kontinenter med høye CO₂-utslipp, må vi våge å stille spørsmålet:
Driver vi klimapolitikk – eller klimakosmetikk?