Drivstoff-hånet: Når Oslo-boblen avlyser krisen for resten av landet
OSLO/RIKSNYTT: Mens TV 2-journalister tråler Manglerud og Ryen i jakt på prisskilt som «bare» viser 24 kroner for å avlyse drivstoffkrisen, sitter resten av landet igjen med hakeslipp. At sjeføkonomer kaller debatten om avgiftskutt for «toskete» og «populistisk» fordi prisen falt noen øre på en ubemannet stasjon i Oslo, vitner om en rystende mangel på forståelse for norsk geografi og hverdag.
Avstanden som koster
I hovedstadsboblen er bilen ofte et valg – eller i verste fall en luksus man kan velge bort til fordel for en trikk som går hvert femte minutt. Men for store deler av befolkningen utenfor Ring 3 er dieselbilen en livslinje, ikke en hobby.
Når økonomer i Oslo ber folk «trekke pusten» og hevder at prisøkningen kun utgjør «noen hundrelapper», regner de på Oslo-statistikk. For en pendler i Nord-Norge eller på Vestlandet, hvor kollektivtilbudet er en teoretisk øvelse og avstanden til barnehage, jobb og sykehus måles i mange mil, er ikke 30-kroners-merket en populistisk skremsel. Det er et økonomisk stup.
Ekspertenes arroganse
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets kaller saken «toskete politikk» og mener prismekanismen skal tvinge folk til å kjøre mindre. Det er en enkel analyse å servere fra et kontor på Aker Brygge. Men hvordan skal en småbarnsfamilie i distriktet «kjøre mindre» når veien til jobb ikke har alternativer?
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) manet også til moderasjon fra Stortingets talerstol og advarte mot å feste seg ved 30-kronersprisen. Men mens statsråden diskuterer gjennomsnittstall, bikker prisene i distriktene nivåer som kveler privatøkonomien.
Å kalle kravet om avgiftslettelser for «populisme» er å håne de som faktisk holder hjulene i gang i dette landet. Det er ikke politikken som er toskete – det er blindheten for at Norge består av mer enn asfalterte bygater og t-banelinjer.