WASHINGTON D.C.: President Donald Trump risikerer å få sin Iran-strategi utfordret av sin egen lovgivende forsamling. Denne uka ventes det avstemninger i både Senatet og Representantenes hus om forslag som skal begrense presidentens adgang til å føre krig uten eksplisitt godkjenning fra Kongressen.

Bakgrunnen er beslutningen om å autorisere militære angrep mot Iran før helgen. Det hvite hus har begrunnet operasjonen med at Teheran utgjorde en «umiddelbar trussel» mot USA.

Krever krigserklæring
Ifølge den amerikanske grunnloven er det Kongressen – ikke presidenten – som har myndighet til å erklære krig. Samtidig gir den såkalte War Powers Resolution fra 1973 presidenten adgang til å iverksette militære operasjoner uten forhåndsgodkjenning dersom USA er utsatt for et akutt angrep eller står overfor en overhengende fare. I slike tilfeller må Kongressen informeres, og operasjonen må avsluttes innen 60 dager dersom den ikke får støtte. Den demokratiske senatoren Tim Kaine mener terskelen ikke er oppfylt.
– Presidenten har startet en unødvendig og ulovlig krig, skrev Kaine på X kort tid etter angrepet. Han har fremmet et forslag som vil pålegge presidenten å innhente eksplisitt samtykke fra Kongressen før videre militær eskalering mot Iran. I en kommentarartikkel i The Wall Street Journal skriver Kaine at han, med tilgang til gradert etterretning gjennom sitt komitéarbeid, ikke kan se at det forelå noen umiddelbar trussel som rettferdiggjorde angrepet.

Republikanere bryter rekken
Motstanden kommer ikke bare fra demokratene. Den republikanske kongressrepresentanten Thomas Massie har varslet at han sammen med demokraten Ro Khanna vil tvinge fram en avstemning i Representantenes hus.
– Grunnloven krever at vi stemmer over dette, har Massie uttalt. Likevel er det republikansk flertall i begge kamre. Flere partifeller signaliserer at de ikke ønsker å legge bånd på presidenten midt i en pågående konflikt. Skulle et begrensningsforslag likevel bli vedtatt, kan Trump nedlegge veto.

Manglende orientering
Analytikere i Washington peker også på prosessen. Ifølge opplysninger ble bare et begrenset antall folkevalgte orientert i forkant av operasjonen. Tidligere administrasjoner har i tilsvarende situasjoner samlet sentrale komitéledere til bredere sikkerhetsbriefinger. Spørsmålet som nå splitter Kongressen, er om presidenten faktisk handlet innenfor rammen av kriselovgivningen – eller om han omgår lovgivende kontroll.

Valgløftet om å holde USA utenfor krig
Under valgkampen var budskapet fra Trump gjennomgående: USA skulle trekkes ut av endeløse konflikter i utlandet. Han lovet å sette «America First», stanse kriger og prioritere investeringer i amerikansk infrastruktur, sykehus og industri. Beslutningen om å gå til militær aksjon mot Iran bryter med den linjen mange velgere oppfattet som et løfte om tilbakeholdenhet. Det reiser et nytt spørsmål: Hva skjer dersom operasjonen stoppes av Kongressen? En brå tilbaketrekning kan tolkes som svakhet av både Iran og regionale aktører. Samtidig kan en videre eskalering trekke USA dypere inn i en konflikt som raskt sprer seg i Midtøsten.

Mellom løftet om å avslutte kriger og realiteten av nye frontlinjer står nå Kongressen – og 60-dagersklokken tikker.