Dieselprisene passerer 30 kroner literen – samtidig krangler Ap og Høyre om hvem som er uansvarlig. Nå varsles det aksjoner langs norske veier.
Det koker i både markedet og politikken.

Torsdag hastebehandler Stortinget forslag om å fjerne veibruksavgiften på drivstoff – et grep som kan gi flere kroner lavere pris per liter allerede fra april. Samtidig står frontene steilt mellom Arbeiderpartiet og Høyre.
– Et forslag må ha finansiering, som alt annet, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag.
Hun avviser Høyres forslag som uansvarlig, og vil i stedet vente til revidert nasjonalbudsjett i mai.
Det svaret faller dårlig i en befolkning som allerede merker prissjokket ved pumpene.

Ap-arroganse på sitt verste
Høyre går rett i strupen på AP.
– Det uansvarlige er å ikke gjøre noe, sier nestleder Henrik Asheim, og kaller Arbeiderpartiets linje «arroganse på sitt verste». Forslaget Høyre har lagt på bordet innebærer å fjerne veibruksavgiften helt fra 1. april til 1. september:
Bensin: kutt på 3,77 kroner per liter
Diesel: kutt på 2,28 kroner per liter
Regningen anslås til rundt fire milliarder kroner.
Ap advarer mot å bruke så mye penger på kort varsel, og mener det kan øke presset i økonomien.
Men kritikerne lar seg ikke overbevise.

Dieselbrølet vokser fram
Samtidig som politikerne krangler, vokser frustrasjonen ute i landet. Aksjonen «Dieselbrølet» sprer seg nå flere steder, med planlagte saktegående kolonner og protester mot det mange opplever som avgiftspress ute av kontroll kl 13:00 i morgen fredag.
Blant dem som mobiliserer er transportører, entreprenører og bønder – grupper som merker prisøkningen direkte på bunnlinjen, men også privatbillister vil delta i stort monn.
Flere av aksjonistene peker på det samme:
At staten tar en stor andel av pumpeprisen, samtidig som politikerne nøler med å gripe inn.
Flere forslag – enda større sprik
Det ligger nå hele 15 ulike forslag på bordet i Stortinget.
Senterpartiet vil også hjelpe næringslivet, blant annet anleggsbransjen og fiskere
Fremskrittspartiet går lenger og vil kutte både CO₂-avgift og avgifter på anleggs- og marindiesel.
Arbeiderpartiet vil vente – og heller vurdere brede tiltak i mai, inkludert mulige engangsutbetalinger.
Forskjellene er ikke bare tekniske – de er politiske. Dette handler om hvor mye staten skal gripe inn, og hvor raskt.

Eksperter advarer – velgere reagerer
Samtidig advarer flere økonomer mot det de beskriver som en «populistisk spiral», der politikere presses til raske grep uten full finansiering. Men ute langs veiene er tålmodigheten i ferd med å ta slutt. Når dieselprisen bikker 30 kroner literen, er det ikke lenger en teoretisk diskusjon.
Det er en regning som må betales – hver eneste dag.
Og mens Stortinget diskuterer mai, planlegger stadig flere å markere seg allerede nå.