Du er ikke innbilt. Glasset vin som gikk upåaktet hen i 30-årsalderen, setter tydelige spor i 50-årsalderen. Forskning viser at kroppen gjennomgår en rekke biologiske endringer med alderen som gjør at alkohol slår hardere, varer lenger og gir verre ettervirkninger enn før.
Kroppen endrer sammensetning
En av de viktigste forklaringene er at kroppen endrer seg innenfra. Fra 30-årsalderen begynner muskelmassen å avta, og kroppsfettet øker tilsvarende. Dette er avgjørende fordi alkohol løses opp i vann, ikke i fett. Når andelen kroppsvann synker, blir promillen høyere etter samme mengde alkohol – rett og slett fordi det er mindre væske å fortynne alkoholen i. En eldre person vil dermed oppnå høyere blodalkohol enn en yngre person som drikker nøyaktig det samme.
Dette er også grunnen til at kvinner generelt merker alkohol raskere enn menn. Kvinner har naturlig høyere fettprosent og lavere andel kroppsvann, og effekten forsterkes ytterligere med alderen. Alkoholforsker J. Leigh Leasure ved Universitetet i Houston beskriver dette som en dobbeltsmell for eldre kvinner.
Leveren jobber saktere
En annen sentral faktor er leverens evne til å bryte ned alkohol. Leverenzymene som omsetter alkohol i kroppen, blir mindre effektive med alderen. Det betyr at alkoholen bruker lengre tid på å forsvinne fra blodet – noe som gjør at man kjenner effekten raskere, forblir påvirket lenger, og får verre bakrus. I tillegg har eldre ofte andre medisinske tilstander som ytterligere kan svekke leverfunksjonen, noe som forsterker dette bildet. Hjernen er ikke den samme i 60-årsalderen som i 25-årsalderen. Med alderen blir hjernen gradvis mer følsom for alkohol, og selv moderate mengder kan påvirke taleevne, dømmekraft, reaksjonstid og hukommelse i større grad enn tidligere. Eldre har dessuten økt risiko for fall og ulykker i alkoholpåvirket tilstand, og konsekvensene av fall er langt alvorligere når skjelettet er mer skjørt og refleksene tregere.
Forskning peker også på en langsiktig risiko: Et høyt alkoholforbruk over tid øker faren for å utvikle demens, og alkohol kan forsterke en demenssykdom som allerede er i utvikling.
Medisinbruk gjør det mer komplisert
Jo eldre man blir, desto større er sannsynligheten for at man bruker faste medisiner. Og her oppstår et alvorlig samspillsproblem. Alkohol kan enten forsterke eller svekke effekten av en rekke vanlige legemidler – blant dem blodfortynnende midler, sovemedisin, angstdempende midler, smertestillende og antibiotika. Kombinasjonen av alkohol og beroligende midler øker blant annet risikoen for alvorlig sedasjon og svekket pust.
Nær 600 000 nordmenn brukte sovemidler eller beroligende midler i 2020, og bruken er høyest blant eldre. Mange av disse drikker også alkohol regelmessig – uten nødvendigvis å være klar over hvilken risiko kombinasjonen utgjør.
Til tross for at eldre tåler alkohol dårligere, viser undersøkelser at alkoholvaner sjelden blir tema hos fastlegen. I en undersøkelse utført av Av-og-til svarte bare én prosent av eldre at de hadde fått råd om alkohol fra fastlegen sin de siste to år. Fra det øvrige kommunale helsevesenet oppgav ni av ti at de ikke hadde mottatt noen form for slik informasjon.
Dette er bekymringsfullt, fordi alkoholforbruket blant eldre nordmenn faktisk har økt de siste tiårene. Dagens seniorer drikker mer enn tidligere generasjoner, og kvinner nærmer seg mennenes forbruksnivå. Kombinert med en aldrende kropp som tåler stadig mindre, gir dette grunn til bekymring – både for den enkelte og for folkehelsen.
Hva kan du gjøre?
Bevissthet er første steg. Å drikke langsommere, alltid spise til alkohol og ha flere alkoholfrie dager i uken er enkle grep som monner. Har du faste medisiner, er det verdt å snakke med legen om hvilke kombinasjoner du bør unngå. Og merker du at du tåler alkohol dårlig, er det ikke svakhet – det er biologi.