Soldater ble sendt nordover med sprengstoff for å ødelegge rullebaner – og blodreserver i tilfelle kamp.
Opplysningene kommer fra danske DR, som viser til et bredt kildenettverk i regjeringen, forsvaret og europeiske allierte.

Klargjorde sabotasje av flyplasser
Ifølge opplysningene ble danske styrker i januar sendt til Grønland med eksplosiver som kunne brukes til å sprenge rullebanene i Nuuk og Kangerlussuaq. Hensikten var å hindre amerikanske militærfly i å lande tropper dersom USA forsøkte å ta kontroll over øya med makt. Samtidig ble det sendt blod fra danske blodbanker, slik at sårede soldater raskt kunne få behandling ved en eventuell væpnet konflikt.

Trump-utspill utløste beredskap
Bakgrunnen var økende spenning etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger tok til orde for at USA burde overta Grønland av strategiske hensyn.
Situasjonen eskalerte ytterligere etter et amerikansk angrep på Venezuela tidlig i januar, noe som fikk danske myndigheter til å ta trusselbildet på alvor.
– Når slike uttalelser kombineres med faktisk militær handling, må alle scenarioer vurderes, sier en dansk kilde til DR.

Europeisk styrke på plass
Danmark sto ikke alene. Også soldater fra blant annet Frankrike, Tyskland, Norge og Sverige ble sendt til Grønland som del av det som offisielt ble omtalt som en militærøvelse.
I realiteten var formålet å etablere en avskrekkende styrke og gjøre et eventuelt amerikansk angrep politisk og militært kostbart. Operasjonen fikk navnet Arctic Endurance, og inngår i det som omtales som en bredere «Grønlandskrise» mellom USA og europeiske allierte.

Sammenlignes med 1940
Alvoret i situasjonen beskrives som historisk. Danske forsvarskilder sammenligner beredskapen med dagene før Nazi-Tysklands invasjon i april 1940 – sist gang Danmark sto overfor en akutt militær trussel på eget territorium.

Ingen bekreftet angrepsplan
Det finnes ingen bekreftede opplysninger om at USA faktisk hadde konkrete planer om å angripe Grønland. Likevel valgte Danmark å handle ut fra et verstefallsscenario – i frykt for at retorikken fra Washington kunne bli omsatt i praksis.
Spenningen har siden avtatt noe, men ifølge flere kilder er uroen fortsatt til stede så lenge spørsmålet om Grønlands fremtid ikke er avklart.