Våren 1965 ble Norges hovedstad rammet av noe byen aldri før hadde opplevd i fredstid: terror. I løpet av noen iskalde uker plasserte en ukjent gjerningsperson ut håndgranater rigget som dødelige feller i boligområder.

Den 4. februar 1965 klokken 07.30 gikk en nitten år gammel skolegutt nedover Thunes vei på Skøyen. På grunn av store snømengder måtte han gå ut i veikanten. Idet han passerte en parkert bil, hektet han foten i en nesten usynlig tråd festet til bilens støtfanger. Få sekunder senere smalt det.

Gutten ble truffet av splinter i ryggen, men overlevde utrolig nok. Dette var startskuddet på en intens jakt. Samme kveld smalt det igjen i Iladalen. Et mareritt hadde truffet Oslo.

Usynlige snubletråder i boligstrøk

I løpet av februar og mars ble det totalt registrert fem hendelser og fire eksplosjoner. Gjerningsmannen slo til tilsynelatende helt tilfeldig:

  • 22. februar (Vinderen): En kvinne fant en granat festet med ståltråd til hageporten da hun skulle hente morgenavisen. Politiet rakk å desarmere den i tide.
  • 5. mars (Grefsen): To gutter på 15 og 16 år som kom løpende ned "Kjerringstien" med hunden sin, løp rett inn i en snubletråd spent over stien. Takket være guttenes høye fart fløy de dødelige splintene bak dem da granaten detonerte.
  • 1. april (Majorstuen): Gatefeiere fant to håndgranater pakket inn i avispapir ved Colosseum kino. Disse var ikke ferdig rigget. Funnet skapte enorm frykt, da gatene utenfor kinoen vanligvis var fulle av folk.

Fellene var rigget med imponerende presisjon. Gjerningsmannen brukte en kombinasjon av tynn metalltråd, knapphullsilke, tape og papirstrimler for å holde sikringssplinten på plass helt til offeret snublet i tråden.

Stjålet militært materiell

Etterforskningen, ledet av datidens mest profilerte politifolk, ble den mest omfattende i Norge siden landssvikoppgjøret. Undersøkelser av den udetonerte granaten fra Vinderen ga politiet et viktig spor: Granatene stammet fra et innbrudd i et militært våpendepot sommeren før, der et stort antall granater forsvant.

Politiet sto overfor en person som ikke bare hadde tilgang til militært sprengstoff, men som også visste hvordan man bygget avanserte og dødelige feller. Hele Oslo var i høyberedskap da 17. mai nærmet seg, og frykten for at feiringen skulle bli et blodbad hang tungt over byen. Men etter hendelsen ved Colosseum kino ble det plutselig stille. "Granatmannen" slo aldri til igjen.

Sporet som forsvant

Saken forble et uoppklart kriminalmysterium. Det fantes ingen klare motiv og ingen opplagte mistenkte.

I ettertid har det imidlertid kommet frem opplysninger om at politiet hadde en sterk mistanke internt. I 1966 begikk en polititjenestemann selvmord. Ved ransaking av mannens hjem fant etterforskerne angivelig både stjålne granater fra samme parti, samt liner som lignet dem Granatmannen hadde brukt. Av ukjente årsaker ble dette funnet utelatt i den offisielle politirapporten året etter, og mannen ble aldri formelt utpekt som gjerningsmann i offentligheten.

Var det Granatmannen selv som til slutt endte sitt eget liv, eller går den virkelige gjerningsmannen fri den dag i dag? Uansett fasit, står de dramatiske vårmånedene i 1965 igjen som et av de mørkeste og mest gåtefulle kapitlene i Oslos nyere historie.

Hvis noen vet noe så ta kontakt med ossi Riksnytt