Fra hovedstaden i sør til Trøndelag i nord tegner det seg et oppsiktsvekkende bilde av en velferdsordning i krise. Riksnytts nasjonale kartlegging dokumenterer en rød tråd av budsjettsprekk, skjulte forsinkelser, og en saksbehandling som Statsforvaltere nasjonalt nå feller en knusende dom over.

Gjennom tre deler har Riksnytt dokumentert forvaltningen av BPA-ordningen. Det som skulle sikre likestilling og samfunnsdeltakelse, har i mange kommuner blitt en byråkratisk slagmark der økonomi og standardiserte løsninger trumfer individuelle rettigheter.

Gjennomgang av dokumenter fra 2021 til i dag viser at krisen ikke er lokal, men nasjonal. Den manifesterer seg ulikt, men konsekvensen for brukerne er den samme.

Mønsteret: Kuttene, tausheten og mørketallene

Fra Oslo i sør, via Innlandet, til Trøndelag avdekker Riksnytts graveprosess en systematisk svikt i forvaltningen:

  • Økonomisk krysspress: I Innlandet melder Gjøvik om 130 prosent kostnadsvekst på fem år (cite: del 1). Levanger i Trøndelag opplever 250 prosent økning (cite: del 1). Svaret fra Oslo-bydelene Grünerløkka og Stovner er en massiv kontrollbølge av eksisterende brukere i en revurderingsmaskin, mens nye søkere får avslag.
  • Ansvarsfraskrivelse og null avvik: Når tjenesten svikter, peker Trondheim kommune på private leverandører (cite: del 2), og bydel Gamle Oslo på brukernes egne valg (cite: del 2). Resultatet er at datasystemene lyser grønt med "null avvik", mens brukerne i realiteten sitter uten livsnødvendig hjelp.
  • Lappeteknikk: Kommuner som Levanger, Gjøvik og Bydel Østensjø forsøker å tette hullene med midlertidig hjemmesykepleie, en praksis som fjerner hele intensjonen om brukerstyring.
  • Mangel på åpenhet: Når pressen krever svar, stenges dørene. Lillehammer kommune har holdt Riksnytts krav om innsyn i budsjett- og forvaltningsdata ubesvart i over seks uker, i direkte strid med offentleglova.

Fasiten fra tilsynet: Fire av ti vedtak underkjennes nasjonalt

Hva skjer når denne praksisen settes på den juridiske prøven? Fasiten finnes hos Statsforvalterne. Riksnytt har systematisert offisiell klagestatistikk for Trøndelag for perioden 2021–2026, og mønsteret bekreftes av tilsyn nasjonalt.

Tallene er rystende. Av 212 ferdigbehandlede klagesaker i Trøndelag, har Statsforvalteren opphevet eller endret hele 92 vedtak. Dette beviser at kommunene fatter vedtak som enten er ulovlige, ugyldige eller feilaktige i over 40 prosent av klagesakene.

Inn i dette bildet peker Steinkjer kommune seg ut som det absolutte bunnpunktet i vår nasjonale kartlegging. Siden 2021 har Steinkjer fått opphevet 5 av 8 klagesaker av tilsynet. Det gir en feilprosent på 62,5 prosent.

Juridisk dom: Loven viker ikke for budsjettene

Byråkrati basert på stoppeklokke og standardiserte 'veiledere' er hovedårsaken til lovbruddene. Fylkeslege Kathinka Meirik slår fast at dette undergraver kravet om individuell vurdering.

Statsforvalternes nasjonale dom over kommune-Norge er entydig. Underdirektør Hilde Bøgseth hos Statsforvalteren i Trøndelag konkluderer med at økonomisk krysspress ikke fritar kommunene fra lovverket:

– Eventuelle utfordringer knyttet til internkontroll, avvikshåndtering eller økonomisk press i kommunene endrer ikke de grunnleggende kravene i lovverket om forsvarlighet, individuell vurdering og reell oppfyllelse av vedtak.

Statsforvaltere nationwide, fra Oslo og Viken til Innlandet og Trøndelag, bekrefter mønsteret av ansvarsfraskrivelse og behovet for individuell saksbehandling. De juridiske kravene er absolutte:

– Vårt utgangspunkt er alltid den enkelte brukers situasjon og om vedkommende faktisk får oppfylt sine lovfestede rettigheter.

Den nasjonale BPA-granskningen avsluttes med en overdøvende taushet fra dem som sitter med ansvaret. Riksnytt forela den knallharde klagestatistikken og kritikken for administrativ og politisk ledelse i Steinkjer kommune. I likhet med Lillehammer kommune tidligere i prosjektet, valgte ledelsen i Steinkjer å la Riksnytts spørsmål forbli ubesvart da fristen gikk ut.

Tilbake står et dokumentert bilde av et system der de mest sårbare innbyggerne må bære byrden av kommunenes budsjettkriser og sviktende internkontroll. En fundamental endring må til for å gjenreise rettssikkerheten i BPA-ordningen.

Møtt med taushet og brutte frister

Riksnytt har forelagt den dokumenterte klagestatistikken og den knallharde kritikken fra Statsforvalteren for politisk og administrativ ledelse i Steinkjer kommune. Kommunen ba opprinnelig om en utsettelse av fristen for samtidig imøtegåelse til, mandag 4. mai, noe Riksnytt aksepterte.

Til tross for å ha mottatt tallgrunnlaget i god tid, og selv ha satt fristen for tilbakemelding, valgte ledelsen i Steinkjer kommune å la Riksnytts henvendelser stå ubesvart da deres egen frist gikk ut. Kommunen har dermed valgt å ikke benytte seg av retten til samtidig imøtegåelse. Tallene fra Statsforvalteren og fylkeslegens dom blir stående uimotsagt.